| Joseph John Thomson | |||
|---|---|---|---|
Thomson fotograferad omkring 1920–1925. (svensk) | |||
| Født | Joseph John Thomson. 18. des. 1856 Cheetham Hill | ||
| Død | 30. aug. 1940 Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, universitetslærer | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | University of Manchester Trinity College Victoria University of Manchester University of Cambridge | ||
| Doktorgrads- veileder | John William Strutt (1883; utdannet ved: University of Cambridge) | ||
| Ektefelle(r) | Rose Thomson | ||
| Far | Joseph James Thomson | ||
| Mor | Emma Swindells | ||
| Søsken | Frederick Vernon Thomson | ||
| Barn | George Paget Thomson Joan Paget Thomson | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey | ||
| Medlem av | 15 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1906)
Fellow of the Royal Society (1884) Copleymedaljen (1914) Royal Medal (1894) Elliott Cresson-medaljen (1910) Hughesmedaljen (1902) Faradaymedaljen (1925) Hodgkins Medal (1902) Albert-medaljen (1915) Franklinmedaljen (1922) Adams Prize (1882) Royal Society Bakerian Medal (1913) Guthrie Lecture (1928) Knight Bachelor (1908) Dalton Medal (1931) Silliman minneforelesninger (1903) Gunning Victoria Jubilee Prize (1920) John Scott Award (1923) Æresdoktor ved Sorbonne (1923) | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Fysikk, eksperimentell fysikk, elektron, konduktans | ||
| Doktorgrads- studenter | 16 oppføringer
Ernest Rutherford
Theodore Lyman John Sealy Townsend (1903) Władysław Natanson Paul Langevin (1902) Owen Willans Richardson (1904) Niels Bohr (1911) Francis William Aston Edward Victor Appleton (1913) William Lawrence Bragg Geoffrey Ingram Taylor Arthur Llewelyn Hughes Harold A. Wilson Robert William Ditchburn Hugh Longbourne Callendar Ernest B. Ludlam | ||
| Kjent for | Thomsons rosinbollemodell | ||
| Signatur | |||
Joseph John «J.J.» Thomson (1856–1940) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897. Denne oppdagelsen ga ham Nobelprisen i fysikk i 1906. Han brukte sin innsikt til å utforme den såkalte rosinbollemodellen for atomets indre struktur. Denne ble forkastet kort tid senere etter Ernest Rutherfords oppdagelse av atomkjernen i 1911. Takket være sine eksperimentelle arbeider får Thomson også æren for å ha utviklet teknikken som ligger bak moderne massespektrometri.
Hans sønn, George Paget Thomson, fikk Nobelprisen i fysikk i 1937 for å vise eksperimentelt at elektronet hadde bølgeegenskaper som forutsagt av den franske fysiker Louis de Broglie.