Pattedyr

Pattedyr
– et lite utvalg med pattedyrarter.
Nomenklatur
Mammalia Linnaeus, 1758
Populærnavn
pattedyr, mammalier
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Gruppe		Amnioter
Økologi
Antall arter		6 774 nålevende
Habitat		marint, limnisk, terrestrisk, fossorialt, arborealt
Utbredelse		kosmopolitisk
Inndelt i
kloakkdyr egentlige pattedyr

Pattedyr (Mammalia) er en klasse i dyreriket (Animalia), og inngår der som en delgruppe blant virveldyrene (Vertebrata). I henhold til Mammal Diversity Database versjon 2.5 (MDD v2.5) er det 6 904 arter med pattedyr i verden, hvorav 6 774 er nålevende ville arter, 113 er nylige utryddede arter, og 17 er domestiserte arter.

Det råder ikke full enige om det eksakte antallet arter med pattedyr og det oppdages dessuten nye arter med jevne mellomrom. Slektsforholdene mellom artene er heller ikke endelig avklarte, slik at man må påregne at den systematiske inndelingen av og til vil endre seg. Pattedyrene blir imidlertid i henhold til MDD v2.5 i øyeblikket inndelt i 27 ordener med tilsammen 169 familier og 1 363 slekter.

Læren om pattedyr er et fagfelt som kalles mammalogi, og en som forsker eller studerer innen dette fagfeltet kan kalles en mammalog. Mammalog er imidlertid ikke en beskyttet tittel, men mammaloger har ofte en bachelor- eller mastergrad i biologi, zoologi, økologi eller naturforvaltning. Disse bruker derfor gjerne titler som reflekterer graden. Mange som forsker på og publiserer vitenskapelige studier om pattedyr, ved universiteter og forskningsinstitutter, har i tillegg til mastergrad gjerne også en relevant doktorgrad.

Mangfold

Pattedyr varierer voldsomt i både størrelse og livsform og utviser usedvanlig stor biodiversitet. De minste artene kan veie mindre enn 2 gram (humleflaggermus, pygméspissmus) og det største kan veie opp mot 190 tonn (blåhvalen).

Pattedyrene kan bevege seg på mange ulike måter. Noen kan fly (flaggermus), glidefly (flygeekorn), svømme (hvaler, flodsvin, otere, bevere mfl.), løpe (gepard, gaffelbukk, hester mfl.), klatre (trekenguruer, kattedyr, apekatter mfl.), hoppe (kenguruer) eller tilbringe hele eller deler av livet i vann (hvaler, flodhester, otere). Vi mennesker er også pattedyr.

Pattedyrene deler tre særegne fysiologiske karakteristikker, ikke funnet hos andre dyr: Alle pattedyr har tre ben i mellomøret, hårvekst, og melkeproduksjon via omdannede svettekjertler kalt patter. Så vidt man vet er blåhvalen det største pattedyret som noen gang har levd på Jorden.

Pattedyr lever normalt i 1–70 år, avhengig av arten. Det er kjent at grønlandshval kan bli opp mot 200 år gammel. Som en hovedregel kan man hevde at små arter lever kortere enn store arter, men det finnes også eksempler på annet, for eksempel flaggermus (Chiroptera), som kan bli mer enn 10 år gamle i vill tilstand.

Biologisk mangfold (biodiversitet) defineres av FNs miljøprogram (UNEP) i «Konvensjonen om biologisk mangfold».

Atferd

Pattedyrs atferd varierer mellom ulike arter, kjønn og individer, uten at det finnes en bestemt fellesnevner for denne gruppen. Pattedyr har imidlertid relativt velutviklede hjerner og lærer i større eller mindre grad av erfaring. Atferden er derfor mindre rigid og mer fleksibel enn hos mange andre virveldyr. Alle pattedyr kommuniserer gjennom lukt, lyder, kroppsspråk, berøring eller en kombinasjon av disse. Selv om pattedyr er jevnvarme, regulerer de også kroppstemperaturen ved atferd, for eksempel ved å søke skygge, sol, dekning i et hi eller flokke seg sammen. Parring, rivalisering, kurtise og omsorg for avkom er viktige deler av livssyklusen hos de aller fleste pattedyr.

Alle hunnerdyr har dessuten en eller annen form for brunst, der egg utvikles og klargjøres for befruktning. Noen arter kan ha embryonisk diapause (utsatt implantasjon) som forlenger drektighetstiden, slik at avkommet fødes på den gunstigste tiden av året. Omsorgen for eget avkom er dessuten fundamental, siden avkommet må dies etter nedkomst. Som jevnvarme dyr kan har dessuten pattedyr et større energibehov enn vekselvarme dyr av samme størrelse, herunder også typisk en betydelig mer energikrevende atferd.

Egenskaper

Pattedyr er kjennetegnet av en hel rekke evolusjonære nyvinninger som forekommer som homologier i alle gruppens medlemmer:

• Pattedyr er jevnvarme (homoioterme) eller varmblodige (endoterme). Denne egenskapen er de ikke alene om (fuglene er også jevnvarme), men egenskapen er ervervet uavhengig av andre grupper. Fordelen ved likevarme er at pattedyr kan ta i bruk habitater med større variasjon og allikevel opprettholde et høyt aktivitetsnivå, uavhengig av temperaturen. I sammenheng med enten likevarmen og aktivitetsnivået har pattedyr:
  • behåring, pels for varmeisolasjon og værhår (følehår),
  • svettekjertler (til varmereguleringen),
  • beina forskjøvet under kroppen (ikke ved siden av kroppen, som hos amnioter for øvrig; resultatet er bedre bevegelighet),
  • et hjerte som er fullstendig delt i et venstre og et høyre hjertekammer (fordi et høyere nivå på stoffskifteaktiviteten trenger et hjerte som kan dele oksygenrikt fra ‑fattig blod). Som en videre konsekvens av dette har pattedyr mistet den høyre aortabuen. (fugler, hvis sirkulasjonssystem gjennomgikk lignende tilpasninger da deres stamart ble likevarm, har også redusert en aortabue. Men hos fuglene var dette den venstre.)
• Pattedyr har yngelpleie. Dette kan være en av grunnene til at de måtte opprettholde et så høyt aktivitetsnivå i utgangspunktet. En unik egenskap som står i sammenheng med yngelpleien, er
  • melkekjertler hos hunnene (som oppstod som en «videreutvikling» av de nevnte svettekjertlene).
• Pattedyr har en såkalt sekundær kjeve. Dette betyr at kjeveleddet utgjøres av knokler som opprinnelig ikke inngikk i dette leddet. (I stamarten til amniotene var kjeveleddet en kontakt mellom kvadratbeinet og leddbeinet, hos pattedyr mellom dentale og squamosum.) De opprinnelige kjeveknoklene, som derfor ikke lenger trengtes i kjeven, gjennomgikk et unikt funksjonsskifte og ble til knokler i mellomøret:
  • kvadratbeinet har blitt til ambolten (incus),
  • leddbeinet har blitt til hammeren (malleus),
  • angularet har blitt til trommebeinet (tympanum);
  • sammen med stigbøylen (stapes, som allerede oppstod i amniotenes stamart) forbedret disse knoklene hørselen enormt. En videre forbedring ble oppnådd ved evolusjonen av øremuslingen og dannelsen av sneglehuset (cochlea) i det indre øret.
• Pattedyr har en «arbeidsdeling» mellom tennene (heterodonti): Stamarten hadde fem fortenner, én hjørnetann, fire premolarer og fire jeksler. Antallet ble redusert i mange av delgruppene. Samtidig med arbeidsdelingen oppstod tannskiftet med to «tanngenerasjoner». Det dannes altså ikke lenger nye tenner gjennom hele livet.
• De røde blodlegemene (erytrocytter) mister hos pattedyr sin cellekjerne.
• Hjernen ble betydelig forstørret i pattedyrenes stamart. Spesielt forhjernen (og her igjen spesielt neopallium) ble videreutviklet.

Delgrupper

Pattedyrenes opprinnelse ligger blant de pattedyrliknende krypdyrene tilbake i jura. Siste felles stamart mellom de nålevende pattedyrene delte seg i to linjer for cirka 150 millioner år siden. Den ene ga opphav til kloakkdyrene (Monotremata), den andre til de egentlige pattedyrene (Theria).

Kloakkdyrene har bevart mange av egenskapene som også pattedyrenes stamart hadde. For eksempel legger kloakkdyrene egg og er utstyrt med en kloakk, som vil si at endetarmen, urinleder og egg- eller sædleder har en felles åpning.

I de egentlige pattedyrenes stamart oppstod flere egenskaper som man vanligvis forbinder med pattedyr generelt, men som altså ikke er til stede hos kloakkdyr:

• Vivipari, som vil si at moren føder «levende» unger istedenfor å legge egg. Dette medfører flere forandringer:
  • eggeskallet er tapt, bare fosterhinnene (chorion og serosa) er bevart,
  • plommesekken mangler plomme,
  • hunnen utviklet livmorer og skjeder (opprinnelig to av hver).
• Melkekjertlene ligger konsentrert i patter.
• Endetarmsåpningen blir atskilt fra åpningen til urinleder og skjeden/sædlederen.

De egentlige pattedyrene består igjen av to delgrupper: placentale pattedyr (Placentalia), som er den klart mest tallrike gruppen, og pungdyr (Marsupialia).

Fylogeni

Se også

• Liste over pattedyr i Norge

Referanser

Eksterne lenker

• (en) pattedyr – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) pattedyr i Encyclopedia of Life
• (en) pattedyr i Global Biodiversity Information Facility
• (no) pattedyr hos Artsdatabanken
• (sv) pattedyr hos Dyntaxa
• (en) pattedyr hos Fauna Europaea
• (en) pattedyr hos Fossilworks
• (en) pattedyr hos ITIS
• (en) pattedyr hos NCBI
• (en) Kategori:Mammalia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Mammalia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Mammal Diversity Database. American Society of Mammalogists