Wikipedia:Relevanskriterier

Denne siden inneholder en oversikt over hva relevans og relevanskriterier er, og to typer veiledende og sidestilte relevanskriterier:

Artikler merket {{relevans}} ligger i kategori Kategori:Artikler av tvilsom relevans.

Relevans og relevanskriterier

Denne siden omfatter relevanskriterier som det er blitt enighet om på dette prosjektet (gjennom diskusjon og/eller praksis). Denne siden er på ingen måte uttømmende, og det er en rekke områder der vi ikke har skrevet ned noen relevanskriterier, men i større eller mindre grad har en praksis for hva eller hvem som er relevante. Nedskriving av kriterier bør skje i ro og mak slik at man får tatt flest mulig hensyn og involvert de som skriver artikler om det aktuelle temaet.

Generelle relevanskriterier (relevans på grunnlag av betydelig omtale)

Et emne antas å være relevant nok til en egen artikkel hvis det har fått betydelig omtale i uavhengige gode kilder.

Vurderingstemaer i en relevansvurdering

  • Handler kildene som kan begrunne relevansen om emnet på en direkte og detaljert måte?
  • Oppfyller kildene kvalitetskravene?
  • Er omtalen omfattende nok («betydelig»)?

Forholdet mellom generelle og spesielle relevanskriterier – to alternative veier til relevans

  • De generelle kriteriene er kriterier for relevans på grunnlag av betydelig omtale.
  • Innen noen emneområder finnes det spesielle relevanskriterier som oppstiller bestemte egenskaper som selvstendige relevanskriterier (eks: en person har vært stortingsrepresentant, professor, deltatt i idrettskonkurranser på et visst nivå, har fått visse utmerkelser). Spesielle relevanskriterier kan være nedskrevne i egne veiledninger og/eller bygge på en sedvane, dvs. en praksis over tid i slettediskusjoner. Generelle relevanskriterier har selv i stor grad blitt etablert gjennom sedvane og inspirasjon fra engelsk Wikipedias relevanskriterier.
  • Spesielle og generelle relevanskriterier utfyller hverandre. Et emne kan være relevant etter spesielle relevanskriterier, så lenge informasjonen i artikkelen kan verifiseres. Et emne kan også være relevant etter generelle relevanskriterier selv om emnet ikke oppfyller formelle kriterier i spesielle relevanskriterier. Kravet om verifiserbarhet gjelder i alle artikler. Forskjellen er at det er kildene i seg selv som alene begrunner relevansen etter de generelle kriteriene, og det stiller også strengere krav til kildenes kvalitet, omfang og dybde.
    • En person som er professor oppfyller de spesielle (formelle) kriteriene i Hjelp:Akademikere og kravene til kildene innebærer bare at de er tilstrekkelige til å verifisere opplysningene i artikkelen. Eksempelvis med biografien på arbeidsgiverens hjemmeside.
    • En skoleelev som får oppmerksomhet for sitt samfunnsengasjement om klimaendringer kan være relevant etter de generelle kriteriene dersom hen får betydelig omtale, selv om hen ikke oppfyller noen spesielle relevanskriterier. Kildene brukes da både til å verifisere opplysningene i artikkelen og til å begrunne relevansen. Det avgjørende er dermed om omtalen er stor nok, av god nok kvalitet og i stor nok dybde.
    • Merk at noen spesielle relevanskriterier kan inneholde en kombinasjon av disse prinsippene, særlig for emner i grenselandet av relevans. F.eks. at emnet har visse egenskaper i kombinasjon med en viss omtale. Eksempelvis er doktorgrad (eller tilsvarende) i kombinasjon med omtale av et visst omfang en av flere måter en akademiker kan oppfylle kriteriene i Hjelp:Akademikere. Kravene til omtalen kan da antas å være noe lavere enn situasjoner der omtalen er det eneste grunnlaget for relevans.

Spesielle relevanskriterier (relevanskriterier på bestemte områder knyttet til egenskaper ved emnet)

Spesielle relevanskriterier kan være nedskrevet eller bygge på en sedvane. Resten av denne siden består av spesielle relevanskriterier på ulike områder. Merk at noen av de nedskrevne kriteriene på denne siden er ufullstendige og tildels fragmentariske. På enkelte temaområder er det utarbeidet mer utførlige veiledninger med relevanskriterier, herunder:

Personer

Alminnelige prinsipper

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

  • slektskap med leksikonverdig person (etablert praksis). Men se også #Kongelige.
  • ytt noe kun i hjemkommunen eller i mindre geografisk eller sosialt omfang.

For levende personer hvis relevans ligger i grenseland for oppføring, bør eventuelt uttrykt ønske fra personen selv om å slippe omtale tillegges en viss vekt. Det er en fordel om slike ønsker meldes via Wikipedia:VRT eller på andre måter som gjør det mulig å verifisere hvem forespørsel kommer fra. Se ellers WP:BLP for veiledning i omtale av levende personer.

«Kikkhullsbiografier»: Relevans for biografier som omhandler en kort periode, avgrenset hendelse eller snevert aspekt ved personens liv har vært diskutert på Tinget blant annet i 2024 (se også eksempler: Wikipedia:Sletting/Guranda Kordzadze, Wikipedia:Sletting/Odd Vidar Aspheim, Wikipedia:Sletting/Anders Thomasson, Wikipedia:Sletting/Gunnar Rebnord Totland, Wikipedia:Sletting/Rune Hagerup, Wikipedia:Sletting/Johan Fredrik Urnes).

Historiske personer

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Offentlig omtale

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Deltakere i TV-programmer

Følgende egenskap kan være god nok grunn for inklusjon:

  • Vinnere av talentkonkurranser (for eksempel The Voice)

Følgende egenskaper er som regel ikke i seg selv god nok grunn for inklusjon:

Priser og utmerkelser

Inklusjonskriterier basert på generelle utmerkelser (se Liste over dekorasjoner godkjent til bruk på norsk militær uniform for rangering av norske dekorasjoner).

  • Kongens fortjenstmedalje i gull
  • St. Olavs Orden Norske borgere i utlandet får som regel Den Kongelige Norske Fortjenstorden i stedet og på samme grunnlag.
  • Den Kongelige Norske Fortjenstorden når tildelingen er basert på individuelle meritter. Utdyping: Fortjenstorden rangerer lavere enn St Olavs Orden og tildeles i mange tilfeller utenlandske statsborgere uten individuell vurdering. Dette kan derfor være relevansgrunnlag dersom det er klart at ordenen er tildelt på grunn av personlige meritter som er sammenlignbare med de kravene som stilles for St. Olavs orden. Høflighetstildelinger for eksempel i diplomatisk kontekst gir normalt ikke relevans, feks tildelingen til pressetalsperson Willemien Veldman, Nederland, i forbindelse med det nederlandske statsbesøket til Norge 9.–11. november 2021.

Mottakere av prestisjetunge priser er alltid relevante, dette inkluderer, men er ikke begrenset til:

Journalister

  • Relevanskrav for journalister (kringkasting):
    • Redaktører for kringkastingsmedier som selv er relevante (alle medier)
    • Redaksjonsledere for riksdekkende medier[klargjør]
    • Programledere (riksdekkende eller internasjonale sendinger)
    • Utenrikskorrespondenter
  • Relevanskrav for journalister (presse)
    • Redaktører for utgivelser som selv er relevante (Eksempel: redaktøren i Fett (tidsskrift))
      • Dette inkluderer redaksjonsledere som oppfattes som redaktører for faste bilag i aviser
    • Journalister som har vært regelmessig aktive over en viss tid og som er godt offentlig kjent (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller internasjonal samfunnsmessig betydning)
    • Journalister som skriver signerte kommentarer (trykte publikasjoner med en viss riksdekkende eller samfunnsmessig betydning)

Forfattere

Denne seksjonen inneholder noen generelle prinsipper; for visse grupper som har publisering som en viktig aktivitet er det laget egne mer detaljerte kriterier, se f.eks. personer innen forskning og undervisning
  • Bokverk utgitt på anerkjent og uavhengig forlag er normalt nødvendig for at en person skal få egen biografi bare basert på forfatterskap. Veiledning: Utgivelser bør være på «anerkjent og uavhengig forlag» som i denne sammenhengen inkluderer f.eks. Gyldendal eller Det Norske Samlaget. Egenutgitte verk eller på forlag med utgivelser for forfatters regning og risiko gir normalt ikke grunnlag for egen biografi.
  • Mottakere av veletablerte utmerkelser som Brageprisen, Bookerprisen, Nordisk råds litteraturpris eller Den store boken er alltid relevante.
  • Bidrag i form av del av ett verk er normalt ikke tilstrekkelig. Del av et verk kan f.eks. være et fåtall kapitler i antologi med mange kapitler.
  • Tekniske manualer, bøker som oppsummerer pensum eller eksamensoppgaver på et studium (og dermed retter seg mot en smal krets og uten å inneholde ny teori/innsikter) og lignende er ikke tilstrekkelig relevansgrunnlag. Om forfattere av lærebøker se: Wikipedia:Sletting/Guranda Kordzadze, Wikipedia:Sletting/Camilla Hauren Leirvik, Wikipedia:Sletting/Vibeke Gwendoline Fængsrud, Wikipedia:Sletting/Jannike Ohrem Bakke
  • Forfattere virksomme før år 1800 er generelt relevante. For forfattere virksomme på 1800-tallet (samt tidlig på 1900-tallet) bør kriteriene anvendes romslig. Generelt bør kriteriene anvendes romsligere jo lenger tilbake i tid forfatteren virket.

Oversettere

Inklusjonskriterier for oversettere:

Kunstnere

Se også Wikipedia:Stilmanual/Kunstnere og Wikipedia:Stilmanual/Biografier

  • Offentlig utstilling eller publisert omtale (ikke borgerpublikasjoner).

Musikere, ensembler og band

Følgende er inklusjonskriterier:

  • Album på et etablert/uavhengig plateselskap.
  • Kåring til «Årets urørt» på NRK, fortrinnsvis med betydelig redaksjonell omtale.
  • Vinnere av Spellemannsprisen og tilsvarende nasjonale eller internasjonale priser.

Følgende er inklusjonskriterier som gjelder generelt:

  • Vinnere av The Voice, Idol eller tilsvarende landsomfattende eller internasjonale realityshow eller talentkonkurranser, se også om deltaker i TV-programmer.
  • Oppføring i Store Norske Leksikon.
  • Betydelig redaksjonell omtale i etablert internasjonal, landsdekkende eller regional presse, ikke lokalmedia.

Følgende er ikke inklusjonskriterier:

  • Spillejobber i lokale musikkarrangement
  • Spillejobber på båter
  • Medlem av bare ett relevant band.
  • Oppføring på VG-lista
  • Spotify-strømming med rundt én million streams per låt el. 100 000 per album. Tall fra Spotify og tilsvarende tjenester anses generelt for å være for upålitelige.
  • Oppført på A-, B- eller C-lister (rotasjon) hos NRK eller tilsvarende.
  • Album- eller singelutgivelser på eget label. Verkene må være utgitt på et etablert label. (Det bør dog gjøres unntak for artister som har gjort seg bemerket med gull- eller platinasalg, som eksempelvis Jim Stärk og The Beatles.)
  • Deltagelse i The Voice, Idol eller tilsvarende talentkonkurranser, se også Deltakere i TV-programmer.

For diskusjoner om kor og korps se blant annet Wikipedia:Sletting/Alvdal Blandetkor, Wikipedia:Sletting/Hamar korps, Wikipedia:Sletting/Vassenden Skulemusikk, Wikipedia:Sletting/Åsgårdstrand frivillige byorkester, Wikipedia:Sletting/Efteløt Musikkorps, Wikipedia:Sletting/Øvre Vang Sangkor, Wikipedia:Sletting/Cantilena, Wikipedia:Sletting/Kammerkoret Psalmista, Wikipedia:Sletting/Ra Sanglag, Wikipedia:Sletting/Kongsvinger Blanda Kor, Wikipedia:Sletting/Det norske damekor, Wikipedia:Sletting/Con Amore, Wikipedia:Sletting/Oslo fagottkor, Wikipedia:Sletting/Attitunes, Wikipedia:Sletting/Byneset Songlag, Wikipedia:Sletting/Early Voices.

Turneer: Artikler som bare består av liste over tid og sted for konserter er ikke relevante.

Skuespillere

(Kriterier er ikke formelt vedtatt, men et diskutert utkast finnes her.)

Personer innenfor film og fjernsyn

Gjelder regissører, produsenter, filmfotografer, filmklippere, og andre personer involvert i produksjon av film og fjernsynssendinger. Se også egne punkter spesielt for skuespiller og for journalister/redaktører.

Politikere

Hjelp:Politikere beskriver relevanskrav for politikere.

Personer innen forskning og undervisning

Hjelp:Akademikere beskriver relevanskrav for personer innenfor forskning og høyere utdanning.

Følgende egenskaper er gode nok grunner for inklusjon:

  • Professorer og tilsvarende nivå er alltid relevante.
  • Rektorer ved universiteter og høgskoler er alltid relevante.

Kongelige

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:

  • nåværende eller tidligere monarker
  • barn og barnebarn av nåværende eller tidligere monarker
    • ektefeller og barn av sistnevnte kan nevnes i teksten, men bør ikke ha egen artikkel om ikke annen grunn tilsier det

Adelige

Geistlige

  • Biskoper (og høyere rangerte geistelige) i store kirkesamfunn som den katolske kirke, den norske kirke og den anglikanske kirke er alltid relevante.
  • For tiden før formannskapslovene (1838) er sogneprester og proster i Norge relevante. Veiledning: Deres virke bør fortrinnsvis være omtalt i kildene feks lokalhistorisk litteratur. For tiden etter 1838 ble sogneprestenes sentrale rolle i lokalsamfunnet gradvis mindre og det er særlig viktig å vise frem den biografertes betydning gjennom feks omtale i litteratur.

Personer i foreninger/organisasjoner

Merk: Listen er ikke komplett. Hjelp:Politikere omhandler relevans for personer i politiske partier o.l.

Personer med lederverv som ikke er kjent for noe annet kan nevnes i organisasjonens egen artikkel. Foreninger/organisasjoner er virksomheter som baserer seg på frivillig medlemskap hvor størrelsen vanligvis blir regnet i antall medlemmer. Medlemmer kan være individer og/eller virksomheter. Organisasjonen må være relevant for at lederroller i seg selv skal skape relevans.

Relevans på grunnlag av verv eller stilling

  • Ledere i landsdekkende organisasjoner av vesentlig størrelse eller med lang/viktig historie er relevante. Veiledning: Ledere vil som regel være valgte ledere (noen ganger med titler som styreleder eller president). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante.
  • I organisasjoner av klar nasjonal betydning (feks LO, NHO, KS, Idrettsforbundet) er andre ledere på nasjonalt nivå relevante.Veiledning: Dette vil ofte være ansatt daglig leder (generalsekretær, administrerende direktør). I noen organisasjoner er det primært ansatte daglig leder (med titler som generalsekretær eller administrerende direktør) som representerer organisasjonen utad og da er disse mest relevante. I de mest sentrale organisasjonene kan valgte nestledere og tilsvarende være relevante.

Personer innen idrett

Merk: Listen er ikke komplett.

Fotballspillere

Se også Hjelp:Fotballspillere

Personer innen næringslivet

Merk: Listen er ikke komplett.

Advokater er ikke generelt relevante, men det har vært noen diskusjoner om høyesterettsadvokat er tilstrekkelig alene. Arkivert diskusjon 2023

Følgende personer har som regel leksikalsk verdi:

  • Næringslivsledere
    • Konsernledelse (toppleder og lederteam) av foretak av vesentlig størrelse
    • Styreledere av tilsvarende foretak
  • Gründere og formuesbygging
    • Gründere av selskaper og organisasjoner som i seg selv er notable
    • Selvskapte centi-millionærer

Embetsmenn

Offiserer og andre militære

  • Mottakere av krigskorset er relevante. Biografier bør fortrinnsvis omfatte mer enn bare tildelingen, blant annet om vedkommendes livsløp og virke utenom grunnlaget for tildelingen. Biografien bør bygge på offentlig kjent og kildebelagt begrunnelse for tildelingen samt utfyllende informasjon om vedkommendes livsløp og virke.
  • Offisersrang har blitt vektlagt i slettediskusjoner.

Mistenkte og dømte i kriminalsaker

Ofre for voldshendelser eller forbrytelser

Bedrifter

Se også: Hjelp:Bedrifter

En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning og at dette kan bekreftes med andrehåndskilder. Slike kilder må være pålitelige og fullstendig uavhengig av artikkelobjektet. En enkelt uavhengig kilde er nesten aldri tilstrekkelig for å avklare notabilitet for en virksomhet.

Se også

Tidligere diskusjoner om bedrifter etc

Samvirkeforetak

Merk: Listen er ennå ikke komplett.

Boligbyggelag

Wikipedia:Sletting/Namsskogan Boligbyggelag, Tinget 2024:Boligbyggelag, Tinget 2024:Takk for sletting- og gjenoppretting

Borettslag

Borettslag som har historisk, arkitektonisk eller byplanmessig interesse.Wikipedia:Sletting/Østliveien, Wikipedia:Sletting/Bjerregaardsgates Boligselskap, Wikipedia:Sletting/Borettslaget Friis' gate 6, Wikipedia:Sletting/Borettslaget Kollektivet

Foreninger

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Bedrifter og musikkgrupper har egne kriterier.

Med foreninger menes organisasjoner med frivillig medlemskap og inkluderer blant annet idrettslag, ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner (som fagforeninger) og aksjonsgrupper.

Hvert av følgende kriterier taler for relevans. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering:

  1. Stort geografisk virkeområde. Utdyping: Stort geografisk nedslagsfelt er et vesentlig kriterium. Landsdekkende foreninger har helt annen relevans enn foreninger begrenset til fylke (region). Foreninger med lokalt nedslagsfelt i liten by, mindre kommune eller bygd vil være relevante bare når andre kriterier, f.eks. vesentlig samfunnsmessig betydning, er dokumentert. Tilsvarende er lokallag, for eksempel lokale partilag, av landsdekkende organisasjon sjelden relevante. Organisasjoner som har avdelinger i mange land vil som regel være relevante.
  2. Størrelse målt i antall medlemmer. For veldig store foreninger (typisk med flere titusen medlemmer) kan størrelse alene være tilstrekkelig.
  3. Samfunnsmessig betydning. En forening kan spille en vesentlig samfunnsrolle selv om medlemstallet er nokså beskjedent og foreningen spiller/spilte en samfunnsmessig rolle i en kort periode. Som regel innebærer dette å spille en rolle utover lokalsamfunnet og foreningen må ha dokumentert betydning for andre enn medlemmene selv. Samfunnsmessig betydning skal fremgå av omtale i uavhengige kilder der den rollen foreningen spiller/spilte i eksempelvis faglig, kunstnerisk, sportslig, økonomisk, historisk eller politisk sammenheng er tydelig. Organisasjoner av åpenbar nasjonal betydning vil alltid være relevante. Se Wikipedia:Sletting/Nardus (kristent samfunn) for betraktninger omkring små religionssamfunn av begrenset geografisk utstrekning.

Politiske partier o.l.

Følgende politiske organisasjoner er som regel inklusjonsverdig:

Kulturprodukter

Kultur- og underholdningsprodukter omfatter (men er ikke begrenset til) film, revyer, musikalske verk, innspilt musikk, bildende kunst, skulpturer, skjønnlitteratur, arkitektur og videospill/dataspill.

Film

Spillefilmer som har blitt tildelt anerkjente utmerkelser som Amandaprisen eller Oscar er alltid relevante. Pristildelingen må gjelde selve filmen og ikke begrenset til enkeltpersoner som har bidratt.

Fiksjonsuniverser

Innenfor blant annet skjønnlitteratur (særlig fantastisk litteratur), tegneserier, filmserier, fjernsynsserier og dataspill finnes det ofte velutviklet «univers» eller «fantasiverdener» med figurer, steder, hendelser, organisasjoner og riker/stater (f.eks. Tolkien/Ringenes herre, Harry Potter, Disney/ Museuniverset og James Bond-filmserien). Det har vært diskutert i hvilken grad slike enkeltelementer i disse universene er relevante for egne artikler særlig når det er lite uavhengige kilder (samling i oversiktsartikler eller lister er et alternativ).

Innspilt musikk

Innspilt musikk kan være av ulikt format/lengde musikkalbum, EP, singel, og lagret på ulike medier som CD, grammofonplate og lydkassett, og eventuelt tilgjengelig bare som lydfiler over internett. Se også egne kriterier for musikere, band og ensembler.

Hvert av følgende forhold vektlegges ved vurdering av relevans for egen artikkel for en utgivelse. Avhengig av hvor tungtveiende de er kan momentene være nok hver for seg eller inngå i en helhetlig vurdering

  • Utgivelse er på etablert label (anerkjent og uavhengig plateselskap). Utdyping: Egenutgivelser er vanligvis ikke relevante. Store og internasjonale plateselskap veier klart tyngre enn mindre plateselskap rettet mot nasjonalt marked. For egenutgivelser og utgivelser på ukjente plateselskap bør annet grunnlag for relevans være tilstede i betydelig grad.
  • Det er primært utgivelse i stort format (musikkalbum på rundt 40-60 minutter) som er aktuelle for egen artikkel. Utgivelser i lite format feks singel eller EP er sjeldnere relevante enn fullt album.
  • Bred eller grundig omtale i uavhengige kilder.
    • Anmeldelser veier tyngre enn reportasje. Utdyping: Reportasje som bare nevner en utgivelse er alene lite grunnlag for relevans
    • Allmennmedier veier tyngre enn nisjemedier. Utdyping: Nisjemedier er slike som bare omhandler musikk eller bare en sjanger innenfor musikk; allmennmedier er slik som har musikkomtale som en av mange seksjoner. Begrunnelse: Allmennmedier er mer selektive med hensyn til hva som anmeldes.
    • Riksdekkende/internasjonale medier veier mye tyngre enn rent lokale medier. Begrunnelse: Medier med lokalt nedslagsfelt vil oftere omtale musikere som er ukjente utenfor lokalmiljøet.
    • Grundig analyse i musikkfaglige/vitenskapelige publikasjoner. Publikasjoner kan være artikler i tidsskrift, kapitler i bøker (inkludert selvstendige artikler i musikkfaglige oppslagsverk) eller hele bøker.
  • Salgstall og høy plassering på pålitelige, anerkjente lister. Utdyping: Dette inkluderer verifiserte og pålitelige tall fra strømmetjenester.
  • Anerkjente priser/utmerkelser tildelt selve utgivelsen. Utdyping: Utmerkelse til artisten/bandet er alene ikke tilstrekkelig.
  • Artikler som bare består av tittel og årstall samt opplisting av melodier (spor) vil i mange tilfeller kunne flettes til artikkel om musiker/band. Utdyping: Album som omfatter kjente enkeltlåter bør som regel ikke flettes.
  • Andre forhold som vektlegges: For et fåtall spesielt fremstående utøvere/band kan det være aktuelt å omtale alle utgivelser med egen artikkel.

Arrangementer

Arrangementer er organiserte, tidsbegrensede hendelser (som avholdes jevnlig eller en/få ganger) og omfatter festivaler (feks musikkfestivaler, jfr kulturprodukter), idrettsmesterskap, utstillinger/oppvisninger og messer/markeder.

Medier

Generelle krav for medier som skal omtales

  • Alle rent kommersielle aktører må oppfylle kravene satt til bedrifter. Se: WP:R#Bedrifter
  • Både tidligere og nåværende medier kan inkluderes om de ellers oppfyller inklusjonskravene.

TV- og radio-kanaler (på luft/kabel)

  • Kanalen må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.
  • Ellers alle som oppfyller de generelle kravene over.
Sendinger på TV og radio

Sendinger på TV og radio kan være faste innslag som Dagsrevyen, serier av varierende varighet og regularitet feks Mesternes Mester, eller enkeltsendinger. Se også Wikipedia:Relevanskriterier#Kulturprodukter.

Papiraviser og tidsskrifter

  • Rene markedsføringspublikasjoner som produktkataloger og lignende er i utgangspunktet ikke inklusjonsverdig.
  • Avisen/tidsskriftet må ha en omfattende redaksjonell omtale fra tredjepart.
  • Ellers alle som oppfyller de generelle[klargjør] kravene over.

Nettsteder (inkl nettaviser, nett-TV, nett-radio, podkaster, blogger, diskusjonsforum, etc)

Følgende er i seg selv god nok grunn for inklusjon:

  • Svært høye besøkstall
  • Stort antall unike brukere
  • Alment godt kjent gjennom andre medier
  • Unik tjeneste
  • Nettside registrert som avis hos Nasjonalbiblioteket

Følgende skal normalt ikke inkluderes:

  • Rene reklamesider, produktkataloger, etc.
  • Regulære blogger
  • Podkaster
  • Sider som kun er relevant for en liten lukket brukerkrets

Geografi

Merk: Listen er ennå ikke komplett. Geografi omfatter blant annet land, navngitte landskapsformasjoner, grender, gårder/enkeltstående bruk, steder og administrative enheter.

Grender: det har vært diskutert om grender/gårder er inklusjonsverdige: Wikipedia:Sletting/Sørestranda, Wikipedia:Sletting/Myklebust (Bremanger), Wikipedia:Sletting/Ramsrud, Wikipedia:Sletting/Muserud, Wikipedia:Sletting/Ulvestad (Haram)

Adresser: Plasser, veier og bygninger er inklusjonsverdige om de har en arkitektonisk, byplanmessig eller historisk interesse.

Utdanning

Om biografier for personer i akademiske institusjoner: Hjelp:Akademikere.

Relevans for enkeltstående studier eller undervisningstilbud har vært diskutert i slettesaker feks: Wikipedia:Sletting/Datateknikk, Wikipedia:Sletting/Forfatterstudiet i Tromsø, Wikipedia:Sletting/Medisinsk teknologi, Wikipedia:Sletting/International Stunt Academy, Wikipedia:Sletting/Øststatskunnskap, Wikipedia:Sletting/Nasjonal paramedic, Wikipedia:Sletting/Gateakademiet, Wikipedia:Sletting/Itfag, Wikipedia:Sletting/JuniorARTtrener, Wikipedia:Sletting/Young Ambassadors, Wikipedia:Sletting/Informasjonsteknologi og økonomi

Lister

Wikipedia:Lister beskriver kritererier for lister, blant annet «lista må dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier»; lister som bare gjengir kategori og ikke har spesiell informasjon om for eksempel relasjonen mellom stedet og personen; kildebelegg for listen som helhet har også vært diskutert (se også WP er ikke en samling tilfeldig info).

Se også