Wikipedia:Tinget

Nok prat!

Jeg ønsker å fremsette forslag om en retningslinje for redigering av tekster på Wikipedia på bokmål, men velger å ta en oppsummerende diskusjon her på tinget først.

Bakgrunn

Wikipedia vedtok i februar 2026 adgang til å hurtigslette artikler som «overveiende sannsynlig er produsert ved hjelp av store språkmodeller og tilsvarende KI-verktøy, og ikke tilstrekkelig bearbeidet og kvalitetskontrollert språklig og faktamessig». Vedtaket er formet som beskrivelsen av en sanksjon. En sanksjon kan selvsagt bare iverksettes mot noe som er forbudt. Hurtigslettebestemmelsen ble vedtatt først, fordi det var nødvendig å kunne møte den økende mengde av KI-generert tekst. Det var og er samtidig ønskelig at den underliggende norm, altså forbudet ble nærmere presisert i en retningslinje. Denne diskusjonen er ment for dette formålet, og jeg håper vi kan få en avstemning om en ukes tid.

Vi er ikke de eneste som tenker slik: Universitetet i Bergen behandlet nylig dette forslaget til retningslinjer: «KI skal være et verktøy for menneskelig virksomhet — ikke en erstatning for menneskets ansvar, kritiske og uavhengige tenkning, dømmekraft og akademiske frihet». Store norske leksikon har følgende regel som grunnlag for sin virksomhet: «Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet. Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes».

Diskusjonene om hva slags KI-bruk som skal være tillatt og hva som skal være forbudt, har pågått februar. Det har vært på Tinget, men kanskje særlig på den særskilt opprettede siden for informasjon om og diskusjon av kunstig intelligens, se wp:ki, særlig på denne siden. De fleste argumentene synes nå å være løftet opp, og jeg mener derfor at tiden er moden for behandle et konkret forslag om retningslinje. Nettsamfunnet bør som helhet bør få anlednng til å konkludere. Tradisjonen tilsier at man da gjør det på Tinget.

Min argumentasjon

Wikipedias kjerneverdier: LLM-generert tekst bryter ikke sjelden med flere av det jeg vil kalle Wikipedias kjerneverdier, eller åpner en høy risiko for å bryte med disse reglene. Det gjelder forbudet mot originalforskning og kravene til verifiserbarhet og nøytralt ståsted. Ved bruk av LLM risikerer man også å krenker andres opphavsrett.

Det er idag (2026) enkelt å produsere mange og store tekster ved hjelp av kunstig intelligens. Arbeidsbyrden og problemene for patruljører er derfor radikalt endret sammenliknet med før KI-verktøy ble vanlig. Dette fører til at patruljører må kunne sanksjonere mot antatt KI-produsert tekst med grunnlag i en relativt lav sannsynlighet. Det er i hurtigslettreglene valgt overveiende sannsynlig. Det tar tid å gjendrive feilinformasjon, jf Brandolinis lov. På ett eller annet tidspunkt vipper bevisbyrden over på bidragsyteren med hensyn til om dette er maskinskapt eller menneskeskapt tekst.

Bruken av ordet forbud: Posting av KI-generert tekst uten nødvendig bearbeidelse vil som oftest bli utført av nye bidragsytere. Disse bidragsyterne er jevnlig ikke godt orientert om Wikipedias kjerneverdier nevnt ovenfor. De handler ikke nødvendigvis i ond hensikt, men ser en mulighet til å produsere en stor tekst for publisering til et stort publikum. Ikke sjelden betrakter de Wikipedia mer som en blogg enn som en dugnad. Det medfører samtidig at det kan ta svært lang tid å lære opp nye bidragytere i Wikipedias retningslinjer og anbefalinger.

Kombinasjonen av problemets viktighet og volum, fører for meg til den tvingende konklusjon at patruljørene må ha hjemmelsbestemmelser som bruker et klart og tydelig språk. På de store språkområdene, herunder engelsk og tysk, brukes ord som forbud. Se engelsk versjon (strictly prohibited) og tysk versjon (Ausdrücklich verboten=uttrykkelig forbudt). Jeg foreslår at Wikipedia på bokmål tar i bruk den samme, klare tale.

Sammenhengen i normsystemet. Wikimedia Norge har fortjenstfullt funnet finansiering til en midlertidig stilling som prosjektleder for det såkalte Regelprosjektet for rydding i retningslinjer og anbefalinger på Wikipedia på bokmål. Slike regler vil gjelde til man finner at de ikke bør gjelde, jf søyle fem. Selv mener jeg at den enkelte wikipedianer bør ha stor frihet til å bestemme hvordan hen vil skrive uten at hen blir møtt med sanksjoner. At artikkelen senere blir endret, er det ikke mulig å verge seg mot! Men for bruk av KI på Wikipedia, kan det av hensyn til konsekvensene, ikke komme på tale å tillate.

Det pågående arbeidet med å rydde i retningslinjer og anbefalinger som skal hjelpe bidragsyteren med veiledninger og eksempler, harmonerer godt med at det samtidig opprettes strenge regler for å verne mot bruk av teknologi som ødelegger for hele prosjektet.

Forbudet retter seg mot misbruk. Det er idag utjenlig å lage regler som forbyr å bruke det som noen kaller verktøyet kunstig intelligens. KI er blitt en del av dagliglivet, og inngår som en naturlig del av menneskenes tenkesett. Det er imidlertid helt avgjørende for Wikipedias eksistens at man lar den menneskelige innsats være det som avgjør hva som skal stå i artiklene og alle andre sider vi bruker på Wikipeda. Forbudet må rette seg mot misbruk av teknologien, ikke mot teknologien selv. Det er dessuten vedtatt som en del av Wikimedia Foundations strategi, se Wikimedia Foundation: Our new AI strategy puts Wikipedia’s humans first.

Sanksjoner: Forslaget nevner sanksjoner som står i forhold til den skade som et misbruk av KI-genererte tekster kan påføre Wikipedias funksjon i korrekt kunnskapsformidling og dermed også renommé. Slike sanksjoner må imidlertid brukes med forstand og forsiktighet. Ved tvil må man forklare, heller enn å blokkere, men dette har administratorene lang øvelse i.

Endringer: Det ligger i sakens natur at en retningslinje som dette, kan bli gjenstand for hyppige endringer. Den nye spredning av kunstig intelligens er beskrevet som en ny industriell revolusjon, og kanskje har vi derfor p.t. kun sett en ny versjon av Spinning Jenny. Vi bør derfor være forberedt på å justere, utvide og innskrenke reglenes innhold og rekkevidde. Et tema jeg ikke har behandlet er blant annet overføring og bruk av KI-genererte formuleringsforslag. Slike er uttrykkelig forbudt på tysk, men jeg ser ikke slike som aktuelle for bokmålsversjonen. Det kan selvsagt endre seg.

Retningslinje for KI på Wikipedia på bokmål (utkast)

Wikipedia på bokmål har i samsvar med Wikimedia Foundations retningslinjer om å sette mennesket først, oppnådd konsensus om at Wikipedia skal skrives av mennesker for mennesker. I dette ligger at ethvert ledd i artikkelskrivingen skal være under kontroll av et menneske.

Dersom artikkelproduksjonen overlates til kunstig intelligens (KI), risikerer vi at teksten bryter mot Wikipedias egne regler for originalforskning, verifiserbarhet og nøytralt ståsted (kjerneverdier). I tillegg oppstår risiko for at artiklene vil krenke andres opphavsrett. Det er derfor i utgangspunktet ikke ønskelig å ta i bruk kunstig intelligens (KI) i artikkelproduksjonen. Denne hovedregelen gjelder med noen få, men viktige unntak som vil bli behandlet nedenfor.

Hovedregel

Det er forbudt ikke tillatt å publisere artikler, eller deler av artikler, med på Wikipedia som har blitt generert eller sammenstilt ved hjelp av store språkmodeller (LLM), uten at teksten er tilstrekkelig bearbeidet. De som ønsker å bidra til Wikipedia, må selv bearbeide de tekstene de poster på Wikipedia som artikler, eller som deler av dem, med tanke på å hensynta Wikipedias kjerneverdier (reglene for originalforskning, verifiserbarhet og nøytralt ståsted) og andres opphavsrett. KI må heller ikke brukes til formatering, såkalt wikifisering av artiklene.

Unntak

Bruken av kunstig intelligens er etter dette bare tillatt i følgende unntakstilfeller:

• Brukerne kan bruke stor språkmodell (LLM) til kontroll av staving, tegnsetting, versaler, grammatikk og retting av andre enkle feil. Bidragsyterne må forsikre seg om at enhver tekst som er rettet på denne måten, fremdeles har dekning i de kilder som det er referert til.

• Maskinoversettelser ved bruk av Wikipedias eget oversettelsesverktøy, eller annen generativ KI-tjeneste for oversettelse fra andre språkversjoner. Slike oversettelser må imidlertid alltid gjennomgås, både med hensyn til innhold og språk, i tillegg til samtlige referanser som overtas fra et annet språk.
• Bruk av KI-verktøy til å oppdage feil.

Andre sider enn artikkelsider

Reglene ovenfor gjelder også for Wikipeidas og artiklenes diskusjonssider, brukernes egne kladdesider, nettstedets hjelpesider i vid forstand, eller andre prosjektsider. tilsvarende sider. Reglene bør håndheves med sunn fornuft, for eksempel slik at patruljøren vil kunne gi en kort frist til utbedring av siden eller sletting av tekst.

Kilder

Tekster som tydelig er generert av en stor språkmodell (LLM) og som finnes i andre publikasjoner, f.eks. på eksterne nettsteder, er ikke egnet som kilde for artikler på Wikipedia.

Sanksjoner

Bidragsytere som gjentatte ganger kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid. Avgjørelsen om blokkering tas av administratorene etter alminnelige regler.

Forholdet til bidragsyterne

Ved sletting av en tekst produsert med generativ KI, bør vedkommende bidragsyter informeres. Det kan skje ved at det opprettes et innlegg på brukerens diskusjonsside med artikkelnavnet som overskrift, og en relevant mal. Malen bør ha lenke denne retningslinjen.

Avgrensning

Denne retningslinjen gjelder tekster. Den er derfor avgrenset mot bruk av bilder, inntil bestemmelser om det eventuelt blir tilføyd.

•  Kommentar Endringer til tidligere forslag er markert med overstrykninger og kursiv tekst. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 09:14 (CEST)

Kommentarer til utkastet og den videre prosess

Stemmerett: Jeg vil foreslå at man ved en avstemning om forslaget legge til grunn samme regler for stemmerett som ved utnevnelse av administratorer.

Flertallskrav: Saken gjelder oppfølging av et allerede innført forbud. Hovedspørsmålet er altså avgjort. Forbudet er praktisert i åtte måneder uten at noen har foreslått noen endring i det. Forslaget er derfor prinsipielt ikke inngripende. De forslagene som har kommet, har dreid seg om å formulere hjemmelseteksten. Jeg vil på denne bakgrunn foreslå at retningslinjen kan vedtas med alminnelig flertall.

Diskusjonens varighet: Jeg foreslår at diskusjonen begrenses til en uke fra idag, og at den således avsluttes ved midnatt 17. oktober 2026.

Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 15:11 (CEST)

I hovedsak støtter jeg hva Bruker:Trygve W Nodeland har lagt frem. Detaljene jeg anfører er at selve forslaget må skilles klart ut, så det står for seg selv, slik det blir om det gjennomføres (i stedet for "Mitt forslag... - bør det stå f.eks Retningslinje for KI på Wikipedia på bokmål). Jeg er også usikker på om det er nødvendig å forby KI på artiklenes diskusjonssider, brukernes egne kladdesider, nettstedets hjelpesider i vid forstand, eller andre, tilsvarende sider, særlig hjelpesider tenker jeg muligens kan være nyttig å forsøke å forbedre ved KI.

Til sist: diskusjonen bør gå så lenge noen anser at de har noe å komme med, så en frist bør ikke settes.

Når det er skrevet, så gjentar jeg at jeg støtter forslaget, og anser at det er i tråd med både hva Wikimedia Foundation og andre av våre samarbeidende prosjekter står for, og hva som er gjengs holdning blant bidragsyterne her. Ulflarsen (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 20:08 (CEST)

Enig med Ulf: Forbudet bør kanskje ikke gjelde brukernes egne sider (kladdesider og brukerdiskusjoner). Jeg vil si at det er dårlig skikk å bruke i KI i diskusjoner på egen brukerside, men mulig at forbud er unødvendig der. Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:20 (CEST)

Hei @Trygve W Nodeland. En liten praktisk ting: Bruken av headinger ovenfor er litt forvirrende. Kan du justere litt slik at vi ser hvor vi er? Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:15 (CEST)

Jeg kan forstå det. Den øvre del fra Nok prat! er min begrunnelse. Det som følger ettet Min tekst til retningslinje, er det jeg tenker kan stå i et slikt dokument. Det er selve forslaget som dere først og fremst bes om å vurdere. Fra og med "Min prosess ..." er det bare praktiske ting rundt akkurat denne diskusjonen på Tinget. Om du har forslag til rettinger er det helt i orden. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 22:08 (CEST)

 Kommentar til forslaget. Nevner bare tekst, ikke annet artikkel-innhold som bilder. Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 20:17 (CEST)

Det stemmer, og jeg har uttrykkelig avgrenset mot det. Jeg tar med det jeg synes jeg kan mene noe om, så langt. Bilder er også viktig, men så mener jeg at vi kan ta det senere. Trygve Nodeland (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:59 (CEST)

Greit å få avklart tekst først. Det er vel god konsensus for at iallefall KI-bilder som etterligner real-bilder eller som er OR ikke er OK. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:25 (CEST)

 Kommentar Er det sånn å forstå at vi skal være strengere enn engelsk wikipedia og ikke godta oversettelse av artikler fra andre språk ved hjelp av LLM? Flere LLMer vil være mye bedre verktøy til oversettelse enn Spesial:Innholdsoversettelse, så akkurat den delen av forslaget skjønner jeg ikke helt. --- Løken (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 20:50 (CEST)

Såvidt jeg forstår forslaget er KI-oversettelse OK forutsatt at resultatet gjennomgås av menneske. Men enig i at unntak ikke bør begrenses til "bruk av Wikipedias eget oversettelsesverktøy". Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 21:00 (CEST)

Jeg har etterhvert blitt mer skeptisk til bruk av LLM til oversettelse. Grunnen er at LLM lærer ut fra tekster de finner bl.a. på internett. De vil dermed også lære av opphavsbeskyttet materiale og vi risikerer at oversettelsen inneholder formuleringer som er kopier fra andre publiserte tekster. Det er potensielt et opphavsrettslig område jeg tror det er bedre å gå rundt enn å håpe et det er ok. Det er ikke så farlig hvid det er til en tale du skal holde i et privat selskap, men som tekst vi sier er opphavsrettslig fri og gjennbrukbar bør vi være svært forsiktige etter min mening. Haros (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:25 (CEST)

Forstår, men er det problem ved oversettelse av en WP-artikkel der det primært er den fremmedspråklige teksten som er styrende? Hilsen Erik d.y. 10. okt. 2026 kl. 21:33 (CEST)

Jeg vet ikke, men jeg synes vi skal minimalisere risikoen for det. Jeg tror ikke den vil være null. Haros (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 21:46 (CEST)

@Løken: og øvrige (jeg foretrekker stort sett å fortsette nederst i den interne diskusjonen). Forslaget er riktig forstått, det er begrenset til Wikipedias eget oversettelsesverktøy. Jeg er ikk KI-tekniker, bare KI-skeptiker! Forslaget er konservativt, det er vel den «forklaringen» jeg kan gi. Det har oppnådd en «halv» tilslutning! Dersom vi skal bevege oss utenfor Wikipedias eget oversettelsesverktøy tror jeg vi må skjerpe undersøkelsesplikten til de programmer som brukes. Det er bare fint å kommentere det videre, fra begge sider. Gå gjerne mer i dybden, deskriptivt knyttet til LLM'ere og normativt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 10:00 (CEST)

Mulig at vi bør anlegge en forsiktig linje. Selv masse-oversetter jeg som hovedregel ikke artikler, hovedsakelig fordi det ikke er særlig praktisk og fordi jeg uansett sjekker kildene. Jeg kikker av og til over gjerdet til ENWIKI etc på jakt etter gode kilder og for å sjekke om viktige poeng er oversett. Når jeg av og til står fast på en formulering, så ber jeg feks Google Translate om forslag på norsk - dette mener jeg ikke bør rammes av et forbud. Forbudet bør gjelde omfattende oversettelse, ikke hjelp til å oversette ord eller halve setninger. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:31 (CEST)

Men dersom man forutsetter at det skal være tillatt å bruke LLM til oversettelse av tekster fra andre språk, slik det er på engelsk og tysk, hva skriver vi? Er det da slik at man bør være særlig nøye med gjennomgåelse av språk, innhold og kilder? Eller er en annen type kvalitetskontroll man også bør gjennomføre? Går det an å si noe om det? Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 15:27 (CEST)

Dette har jeg nå forsøkt å få likt med enwp. Pinger også @Orf3us om dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. okt. 2026 kl. 13:32 (CEST)

 Kommentar Om prosessen: Jeg må gjenta at diskusjonen er vanskelig å følge når den tilsynelatende er splittet mellom to steder og ingen forsøker å sammenstille. Et forslag til retningslinje bør skilles ut som egen utkast-artikkel, med diskusjon på diskusjonssiden og mulighet for flere til å bidra. Jeg forstår at noen er utålmodige, men en god retningslinje må få den tiden det tar, og motforestillinger må også tas hensyn til. Til innholdet i forslaget: Innledningen er god, med fokus på grunnverdiene. Som alle ingresser bør den oppsummere innholdet i resten av artikkelen, og det er dessverre ikke tilfelle her. At bruken av et verktøy i seg selv skal være generelt «forbudt» finner jeg problematisk - dette kan bare begrunnes ut fra hvorvidt resultatet bryter med Wikipedia:Fem søyler. Og reglene er da de samme uansett verktøy en har brukt. Forsøk på å liste unntak blir for restriktivt og kan oppfattes som å mangle digital forestillingsevne: «evnen til å forestille seg hvordan digitale teknologier kan brukes på nye måter i arbeid, tjenester og samfunn». Fokuset bør også i brødteksten være på kvaliteter en mister ved KI-bruk og bør ellers si minst mulig om «lovlig» og «ulovlig» bruk. Denne angrepsvinkelen har jeg forsøkt å bruke i et eget forslag i Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje, skrevet før jeg så forslaget her. Vi trenger altså en prosess der vi kan vurdere alle alternativ og kanskje arbeide sammen mot et felles godt sluttresultat. Toba (diskusjon) 10. okt. 2026 kl. 22:45 (CEST)

@Toba:Diskusjonen har foregått siden nyttår. KI var hovedtemaet under jubileumsdagene på Litteraturhuset. På Wikipedia på bokmål har diskusjonene deretter hovedsakelig blitt konsentrert til temasiden wp:kunstig intelligens. Temasiden er opprettet på mitt initiativ. Jeg har jevnlig vist til siden ved å poste «teasere» på Torget, og vi har hatt fremme flere alternativer. Du kommer inn i diskusjonen på et relativt sent tidspunkt. Det er min vurdering at tiden nå er kommet til at noen av trådene, konkret en retningslinje for tekstene, samles til Tinget. Synspunktene repeteres og det er på tide å komme seg videre. Det er allerede gjort ett helhjertet forsøk på det, jf ovenfor, men som strandet av formelle grunner. Takk for forsøket, nå prøver vi igjen. Dine synspunkter vil leserne av Tinget nå overveie og kunne kommentere ved vurderingen av mitt forslag. Jeg vil selv overveie noen kommentarer, men kan stort sett vise til mine innledende bemerkninger til forslaget. Dersom du vil ha et tredje forslag tatt opp til debatt og diskusjon på Tinget, må du opprette en ny tråd. --Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 09:11 (CEST)

@Trygve W Nodeland: En på mange måter merkelig kommentar som viser manglende vilje til ryddig prosess. Du har lagt fram et forslag, men vi aner ikke hva du har tenkt å gjøre med dette, hvordan du har tenkt å ta hensyn til kommentarer. Skal vurderingen av kommentarene være en énmannsprosess? Du ønsker tilsynelatende ikke å åpne opp for felles arbeid med et forslag (ut over kommentering), du har til nå ikke tatt hensyn til noen motforestillinger, og du ønsker ikke å sidestille alternativ.

Etter min oppfatning er forslaget ikke modent for Tinget (feil angrepsvinkel, for bastant, mangler indre sammenheng). Prosessen må (igjen) ha et minimum av formalitet: Utkast kan ikke i detalj diskuteres på Tinget, her mister vi helt oversikt over hva som til en hver tid er gjeldende forslag. Mulighet for å redigere forslaget kan ikke være begrenset til én person, selv om hen «tillater» kommentering. Motforestillinger (både her og på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse) må seriøst vurderes (av flere!) og ikke bare feies under teppet. Dersom vi ikke greier å samles om et felles forlag til Tinget, så må alternative forslag behandles likt. Vi kan ikke lage nok en tråd for å diskutere emnet og for å sette fram forslag. Er det ikke reell vilje på Tinget til en åpen prosess, så har jeg annet å gjøre. Toba (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 19:55 (CEST)

•  Kommentar Kladdesider og andre sider. @Ulflarsen, Erik den yngre: Jeg tar opp dette temaet her, for å lette oversikten. Teksten i forslaget er hentet fra Wikipedia på tysk («Der Einsatz von KI für Beiträge außerhalb des Artikelnamensraums, insbesondere auf Diskussionsseiten, ist ebenfalls untersagt.» Se de:Wikipedia:Meinungsbilder/KI-Verbot) Det møtte litt motbør (bruk gjerne søkeordet Diskussionsseiten), men ble altså vedtatt. Mens reglene på tysk er konsentrert til en meget oversiktlig side (de:Wikipedia:Künstliche Intelligenz) har reglene på engelsk eksplodert i antall siden nyttår. Jeg er ikke i stand til å finne noe om diskusjonssidene, men kanskje kan noen hjelpe. Det er sikkert like foran nesen! Det finnes argumenter for og i mot.

På den ene side:

1. Man må vel kreve mer enn bekvemmelighetshensyn for å gjøre unntak for diskusjonssidene, fra et KI-forbud i hovedrommet. Det er ikke nok at det er enkelt for etablerte brukere å anvende dette. Man bør vurdere om og hvilken «smitteeffekt» det kan ha, dersom det blir liggende igjen på diskusjonssidene.
2. Videre, hva vil det bety for omfanget av bruken av KI-generert materiale på Wikipedia, dersom vi tillater at våre egne diskusjonssider tillates brukt som laboratorium for KI-generert stoffinnsamling?
3. Blir det i praksis lettere å få KI-generert tekst igjennom dersom vi tillater å poste slikt materiale på diskusjonssiden?
4. Vil kanskje et forbud også på diskusjonssidene gjøre det enklere å ta åpenbare forsøk på å lure inn forbudt tekst, og kanskje se gjennom fingrene med en seriøs brukers arbeid i grenseland?

På den annen side:

1. Man vil selvsagt komme i et dilemma når det av og til foreslås å flytte en KI-generert side til en brukerside. Den muligheten vil være mer eller mindre stengt. Spørsmålet er hvor stort behovet er, og hvor stort tapet vil være.

Foreløpig synes jeg at mine argumenter for forslaget er bedre enn mine argumenter imot! Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 11:00 (CEST)

Enig i at forbud bør gjelde diskusjonssider generelt, blant annet fordi vi ønsker å diskutere med en virkelig bruker og ikke en KI-chat. For brukersider (kladder og brukerens diskusjonssider) tillater vi allerede ganske mye (med unntak for bl.a. sjikane og reklame). På kladder kan brukerne lagre diverse feks slikt som ikke er klargjort til publisering eller "rester" etter bearbeiding av artikler. Kladder kan inneholde mye som ikke er (foreløpig) egnet til publisering i hovedrommet, i mitt hode er det naturlig at dette også gjelder stoff fra research støttet av KI. Det er jo helt OK å gjøre research med KI, så lenge utskriving av innholdet og kildesjekkes av et menneske. Stoff fra research kan jo lagres på egen maskin, men samtidig praktisk å ha et slikt lager (stort sett skjult for offentligheten) inne i WP-maskinen. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 11:49 (CEST)

Når jeg leser på «Nærmere regler», så er jeg enig i utkastet/forslaget til Trygve. For øvrig er jeg også enig i alle punktene. Men jeg mener også et forbud skal også være for sandkasser, bare se på denne og denne.

Trygve, takk for at du nå ser alvoret i det jeg/vi har forsøkt å formidle over lengre tid. Du ser hvilke utfordringer oss patruljører og administratorer har stått i, når vi jevnlig må håndtere KI-generert innhold og lange brukerdiskusjoner om hva som faktisk er tillatt eller ikke. Nå ser det heldigvis ut til at vi er på vei mot en tydeligere retningslinje/regel. Jeg mener det er viktig at vi får tydeliggjort grensene for bruk av KI, både av hensyn til kvaliteten på Wikipedia, for oss som patruljerer, og for å sikre at Wikipedia fortsatt er et prosjekt bygget på menneskelig innsats og vurdering. Jeg vet ikke om Spesial:Innholdsoversettelse bruker KI / LLM, men det er en vanlig praksis på Wikipedia å oversette. Bare se her.

Patruljørenes reelle behov

Vi må følge patruljørenes reelle behov når statistikken viser hvem som faktisk møter denne problematikken i det daglige. Jeg tror de som patruljerer og administrerer jevnlig har et annet perspektiv på dette enn brukere som i liten grad arbeider med patruljering. Bare for å sette dette i perspektiv: Meg, 1000mm, Znuddel og Candyman777 har stått for 42 625 av 55 023 patruljeringer siste 365 dager. Det er ca. 77 %. (Data tatt ifra 11. okt 2026).

Etter noen dager «off-wiki» har jeg fulgt med på siste endringer og samlet noen eksempler som viser hva som kan skje når flere av de mest aktive bidragsyterne og patruljørene er mindre aktive i noen dager:

• Wielki Krzek – satt ute i hovedrommet i 7 timer og 16 minutter! – Hvis én av oss som patruljerer mest, hadde vært til stede, ville artikkelen blitt slettet innen ett minutt.
• Randi Bergundhaugen – Gikk bort 9. okt, etter at en ureg og en erfaren bidragsyter oppdaterte innholdet, mangler det fortsatt flere ting. Blant annet så har den ikke Nylig avdød-malen, diskusjonssiden står fortsatt med BLP og vedkommende er ikke oppført på Dødsfall i 2026.
• Per nå så har ikke Nylig avdøde blitt oppdatert på flere dager! Siste oppdatering var 2026-10-09 10:25...
• Hildringen destilleri – Rent KI-generert artikkel, men artikkelen er fortsatt ikke slettet. Her er et skjermbilde for dem som ikke har tilgang til å se slettede bidrag.

Selv om dette kan virke som små detaljer, har det en stor betydning for no-wiki.

Jeg håper derfor at forslaget blir vedtatt og takk @Trygve W Nodeland for at du tok tak i dette etter mitt innlegg. Vi ligger allerede langt bak flere andre wikier på dette området. Engelsk Wikipedia og flere andre store wikier har innført begrensninger på KI-bruk, og SNL har innført et absolutt forbud. Wikimedia Foundation arbeider dessuten med globale retningslinjer, men det vil ta litt tid før disse er på plass. Vi bør ta ansvar for vår egen wiki og få på plass tydelige regler allerede nå. Patandor (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 22:02 (CEST)

Ville det tilfredsstille kontrollbehovet, dersom man fikk en regel som krever at slikt stoff kan slettes uten varsel dersom det ikke fremstår som sannsynlig at teksten, stor eller liten, vil bli bearbeidet innen rimelig tid?

Eller krever arbeidet i praksis at man må kunne slette med én gang?

Jeg har spurt, men ikke fått svar om stoff på kladdesidene blir skrapt av KI-agenter.

Problemet med opphavsrettsbrudd oppstår med en gang teksten blir postet på kladdesiden. Den er da offentlig.

"Tilstrekkelig bearbeidet" betyr som et minimum at Wikipedias kjerneverdier (verifiserbarhet, nøytralitet, ingen OR) og at det er sjekket for brudd på opphavsretten. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 15:57 (CEST)

Bearbeiding bør vel også omfatte en viss formattering (wikifisering) og OK språk?

Googles robot er vel sperret fra å søke gjennom kladdesider, eller? Så kanskje det samme gjelder KI-snushaner? Hilsen Erik d.y. 12. okt. 2026 kl. 20:40 (CEST)

Jeg er ikke en tilhenger av at KI skal skrive tekstene for oss. Jeg synes at vi mister noe av skrivekunsten og det personlige preget ved måten vi mennesker skriver på. Dessuten lærer man mye av å sette seg ned og skrive selv, finne og bruke referanser og sette seg inn i stoffet underveis.

Når det gjelder opphavsrett, mener jeg at tekster som bryter med opphavsretten, selvfølgelig må kunne slettes umiddelbart. Sandkasser/undersider ligger ikke ute på Google e.l. men alt som er i hovedrommet er offentlig. Når jeg bruker Qwant – så fikk jeg opp undersider... (bruker Erik d.y som et eksempel..), noe som er rart... trodde de var ikke synlig i det hele tatt jeg... men jeg håper at jeg svarte på det du lurte på. Hvis ikke så er det bare å spørre! :-) (Jeg skjønte ikke helt spørsmålet, så jeg prøvde mitt beste etter å ha lest det 10+ ganger...) Patandor (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 21:08 (CEST)

Wow. Honnør til de 4 flittige patruljører med 77 %! Hilsen Erik d.y. 12. okt. 2026 kl. 20:38 (CEST)

Jeg vil som Patandor rette en stor takk til deg @Trygve for at du tok våre innspill i Patandors tråd fra torsdag på alvor og brakte dette til Tinget nå.

Tekst som er utformet av KI har ingenting på Wikipedia å gjøre. Akkurat som for maskinoversatt tekst stiller det seg noe annerledes med tekst som etterpå er kontrollert, bearbeidet og omskrevet av menneskelig intelligens. Her ligger etter min mening bevisbyrden hos den som har produsert teksten. Ved tvil skal den minimum ut av hovedrom. Dersom det er overveiende sannsynlig at den er produsert av KI bør den slettes.

Jeg er helt enig i forslagets ordlyd om å bruke ord som forbudt. Alternativt kan en skrive «ikke tillatt», dersom det virker mindre strengt i tonen. Dette er helt på linje med både andre språkversjoner av Wikipedia og SNL.

Ang. kladdesider så bør en være restriktiv også der. Når vi ser at en «fiks ferdig» KI-artikkel ligger i sandkassen eller annen brukerside så er det god grunn til å tro at den kommer til å bli publisert likedan. I det minste må patruljørene som kommer over slike straks gi beskjed til brukeren om at kladden kan få bli stående (inntil videre), men at det ikke under noen omstendighet skal publiseres en artikkel skrevet av KI.

På diskusjonssider bør en heller ikke tillate KI. Vi må kunne kreve at vi diskuterer med mennesker, ikke en chatbot. Det er ille nok å diskutere med ikke-norskspråklige som benytter en oversetter både til å lese/forstå hva vi skriver og til å oversette sitt eget svar. På en-Wiki har de ikke et forbud mot bruk av KI, men de har innført en mal som gjør at hele kommentaren blir skjult med en merknad om at den er generert av en LLM. Se en:Wikipedia:Talk page guidelines#LLM-generated.

Om en maskinoversetting er KI-drevet eller benytter annen teknologi er omtrent umulig å vite for den som bruker tjenesten, så hvilken tjeneste som benyttes til maskinoversetting kan en ikke legge begrensninger på. Men her gjelder retningslinjene for oversettelse. Rene maskinoversettelser ikke skal publiseres. De skal korrekturleses, kvalitetssikres og om nødvendig bearbeides/omskrives før publisering. Dessuten skal den som benytter oversettingen beherske norsk svært godt. At ikke-norskspråklige publiserer maskinoversettelser er ikke OK (KI eller ei).

Som jeg har sagt når KI har vært tema tidligere, men som ikke ble godt nok formidlet i Patandor sin tråd: Hvordan bidragsytere har kommet frem til / funnet opplysningene er det umulig for oss å kontrollere eller båndlegge. Om de har lest en bok, brukt en søkemotor eller spurt en KI-agent er i grunn uvesentlig, så lenge de skriver artikkelteksten selv, og sørger for referanser. Dersom KI er benyttet, så er det benyttet som et verktøy i prosessen, ikke for å produsere artikkelen.

Jeg synes det også kan nevnes at man ikke skal bruke KI til å «wikifisere» teksten. Det fører til ukorrekt formatering og layout. KI-agentene kan til en viss grad klare å formatere en tekst for en-Wiki, men det er noen forskjeller her på no-Wiki som de i hvert fall per i dag ikke er i stand til å gjøre riktig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 17:03 (CEST)

Angående oversettelser: Her som ved oversettelser generelt bør oversetteren beherske meget godt språket det oversettes til, dvs at maskinoversettelsen må gjennomgås og bearbeides av en som kan både til- og fra-språket. Hilsen Erik d.y. 12. okt. 2026 kl. 20:45 (CEST)

Helt enig. Ved KI-oversettelser er det først og fremst «oversettelser», som har sine retningslinjer, en må fokusere på. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 21:14 (CEST)

Det er fortsatt uklart for meg, dessverre: Mener du og @Erik den yngre at kunnskaper i norsk skal nevnes uttrykkelig i KI-retningslinjen? Bør ikke det behandles i en anbefaling om nettopp oversettelser? Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 17:26 (CEST)

Det er allerede nevnt i WP:Retningslinjer for oversettelse#Forutsetninger for å oversette. :-) Disse er gjeldende uansett om man bruker egne språkkunnskaper, ordbøker, Google Translate, KI-agent eller noe helt annet for å skape den norske oversettelsen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 17:36 (CEST)

Jeg foreslår følgende endring i forslaget, fra dette:

Bidragsytere som gjentatte ganger kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid.

-til dette:

Bidragsytere som kan knyttes til bruken av KI-genererte tekster, kan bli blokkert for kortere eller lengre tid.

-hvor gjentatte ganger er fjernet. Grunnlaget for det er at administratorene og patruljørene bør ha vide fullmakter og mulighet til å varsle/sperre en konto, selv om det kun er ett forsøk, dersom det er opplagt eller grovt. Slik teksten står nå, synes det å kreve bevis for gjentatt virksomhet for å blokkere, og det kan lede til at man unnlater å gjøre noe, selv om det opplagt bruk av KI. Ulflarsen (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 13:15 (CEST)

•  Kommentar Jeg er enig i manges skepsis til kunstig intelligens. Jeg er likevel uenig i Trygves forslag. På den ene sida har jeg vanskelig for å skjønne at det lar seg gjøre å følge opp i vesentlig grad. Skulle det likevel skje at forbudet følges opp, er jeg redd for at vi er den siste generasjon wikipedianere. Bruk av KI til å skive tekst er nå en svært etablert praksis. Det undervises i og det oppfordres til bruk både her og der. De fleste steder med sterk oppfordring til kritisk bruk. Det er jo det samme vi ønsker oss (og vil påby). Hva er «tilstrekkelig bearbeidet»? Dersom jeg skriver en «perfekt» liten artikkel om en kommune i India, og så ber en KI-variant skrive tilsvarende artikler om ti andre kommuner, er det utenkelig at det da kommer ut et «perfekt» resultat? Jeg må naturligvis sjekke, men hva om det ikke er noe å bearbeide? Det er sikkert et slit for patruljører (ære være dem), men de kontrollerer ikke mine bidrag uansett (hittil ikke vært i nærheta av KI, men hvem veit hvor haren hopper?). Jeg har også en del detaljkommentarer til forslaget, men ser ingen grunn til å sette dem på papiret foreløpig. Sorry. Hilsen GAD (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 18:15 (CEST)

  Så implikasjonen er at vi ikke skal han noen regler om KI? Det er korrekt at mange forbud er vanskelig å håndheve 100 % eller 50 %: 99 % av fartsoverskrivedelser på norsk veier blir ikke registrert av politiet, likevel har vi fartsgrenser og reaksjoner ved overtredelser. Et regel virker normdannende og pedagogisk. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 19:31 (CEST)

  @Erik den yngre: Som jeg skrev i diskusjonen på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse, støtter jeg synsvinkelen til GAD. Dette medfører imidlertid ikke at vi ikke skal ha retningslinjer, det betyr an en må vinkle retningslinjen annerledes enn i forslaget fra Tryggve. I stedet for en blank avvisning av et verktøy, må vi fokusere på negative effekter av bruken. Her har vi alt gode retningslinjer, men vi kan sette disse inn i KI-sammenheng. Det er det jeg har forsøkt å gjøre i et eget utkast, Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje. For å få en ryddig prosess burde vi kanskje trekke de to alternativene ut i separate utkast-artikler. Så kan alle få lov til å redigere disse - og diskutere på diskusjonssidene. Da blir det klart i hvert tilfelle hva som er gjeldende tekst, noe jeg har gitt opp å forstå i tråden her. Når alternativene er tilstrekkelig modnet kan vi ta avgjørelsen til Tinget. Toba (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 20:06 (CEST)

  Takk @Toba Vinklingen er mer pedagogisk, forklarer hva som er problemet og knytter det til prinsipper (som uansett gjelder), men den praktiske konsekvensen (håndheving) vil trolig ikke være så ulik. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 20:38 (CEST)

  Ok, men det er ikke bare Wikipedia eller det politiske miljøet som er meget skeptisk til KI. Der er også kommet flere advarsler fra tec-industrien selv - nå sist fra Bill Gates . Ezzex (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 23:31 (CEST)

  Jeg mener du overspiller. De som i hovedsak vil forvalte disse retningslinjene, i alle fall med tanke på hurtigsletting og sletting, er valgte administratorer, ikke tilfeldige vandaler. Dersom de har mistanke om at en etablert bruker som deg i vanvare har kommet til å innføre tekst som kan skade Wikipedia, vil de naturligvis snakke med deg. Det er jo det de gjør med nye brukere som idag begår slike feil. De vurderer nærmest hver eneste dag, hva som er «tilstrekkelig bearbeidet». Har du konkrete tilfeller av maktmisbruk å vise til? Vi burde tenke mer på helheten enn våre egne bidrag til den. Men så mener jeg at «rettssikkerheten» til den enkelte «refuserte» vil kunne forbedres. Den som poster en artikkel som blir hurtigslettet, bør lett kunne klage, og det har jeg også nevnt. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 09:21 (CEST)

Et problem med en bestemmelse om blokkering ved førstegangsforseelse, er at et brudd på et slikt forbud, ikke nødvendigvis skyldes ond vilje. Slik flere har nevnt ovenfor er KI iferd med å innta samfunnet og menneskenes tenkesett fullt og helt. KI blir brukt slik den skal, daglig, også av Wikipedia. Det er ikke teknologien det internasjonale wikisamfunnet er ute etter, men bruken av det i tekstproduksjonen. Slik tenker også SNL, redaksjonene og universitetene, slik jeg har eksemplifisert ovenfor. I retningslinjen på tysk, maner man til varsomhet med hensyn til sanksjoner mot bidragsyteren. De bør kun iverksettes i helt klare tilfeller. Jeg synes vi også skal vise slik varsomhet.

Men, med hensyn til å stanse en uønsket tekstproduksjon, må vi ha en klar hjemmel som kan brukes effektivt. Vi må sikre at Wikipedia inneholder tekst som ikke postet uten menneskelig kontroll, og patruljørene må ha en klar hjemmel til å utføre sitt arbeid. Hva de også har forstått på engelsk og tysk, er at teksten i forbudet, må ha et uttrykk som den som poster et uønsket KI-produkt kan forstå, og det er ordet forbudt. Dette som apropos til @Erik den yngres riktige påpekning av en effektiv pedagogikk. Klar hjemmel og tydelig språk er god pedagogikk.

Det gjelder forsåvidt også et poeng å vise en klar holdning for publikum. Det er ikke slik at SNL behøver å skrive sin forbudsbestemmelse på sin hjemmeside, for å informere sine egne skribenter. Professorene kan like godt bli informert per e-post. Det jeg har sitert ovenfor er for å vise oss, leserne at de tar sin oppgave seriøst. Vi bør også tenke slik.

Jeg tror ellers at jeg har nevnt dette tidligere en gang, men jeg synes at den som i en slags villfarelse, poster en uønsket artikkel og får den hurtigslettet, burde kunne bli underrettet om årsaken. Gjerne omtrent på samme måte som vi underretter forfattere av artikler vi sletter i vanlige saker. Jeg vet ikke om dette er teknisk mulig, men jeg skulle gjerne ønske se at det kunne skje.

Dersom KI forsøpler Wikipedia, vil Wikipedia ikke lengre være egnet som marked for KI'en, og det vil være skadelig for hele samfunnet. En god kollega forteller meg at produsentene av KI-agentene kjøper inn gamle bøker for heller å skanne dem enn "KI-forurensede" Wikipedia-artikler. Det bør ikke skje, ettersom en god og "ren" Wikipedia-artikkel fra 2026, er mye bedre enn en bok fra før 2000! Gitt gode Wikipedia-artikler blir den KI-dritten som dukker opp på mobben din også korrekt. Helst burde de lese Wikipedia gjennom vår app, men inntil dess er dette det beste alternativet.

Våre ivrigste patruljører kjemper mot dette daglig. De er mer forsiktige enn jeg har vært! De spør og er forsiktige. Det er ikke lenge siden jeg så at den som fikk sin artikkel slettet, lovet å komme tilbake med et nytt utkast. Men de må ha en klar hjemmel i ryggen. Det er svært viktig.

Vil vi miste bidragsytere ved å stanse KI-generert materiale i porten? Kanskje en og annen, men jeg kan ikke forstå at det vil gjelde flertallet. Når de blir forklart hva dette dreier seg om, vil de forstandige blant dem komme tilbake med artikkelen, korrigert. Vi må ha tro på det vi gjør, også vi på Wikipedia på bokmål. Det har nemlig resten av wikiverdenen. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 21:40 (CEST)

@Trygve W Nodeland: @Erik den yngre: Et generelt forbud har liten og ingen pedagogisk effekt. Derimot har det en signaleffekt, men det er noe annet. Her signaliserer et forbud at KI-bruk er uønsket, men det signaliserer også overformyderi og manglende tillit til at andre kan gjøre selvstendige vurderinger. Jeg oppfatter dette som å være i strid med Wikipedias grunnprinsipper. Det signaliserer også null tro på at det finnes konstruktiv bruk av KI ut over en liste av unntak. Og hva er det pedagogiske aspektet av unntakslisten? At en har større tillit til verktøyet i disse tilfellene? At effekten av bruken er mindre alvorlig? Også for de (så langt) nevnte unntakene kan bruken ha flerre uheldige sider. Både signaleffekter og eventuelle pedagogiske effekter gjør mer svært lite glad i det gjeldende forslaget. Toba (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 11:48 (CEST)

Jeg er enig i at førstegangs publisering av KI-tekst ikke skal føre til blokkering. Vi gir advarsler eller rettleder ferske bidragsytere hver eneste dag når det gjelder andre feil de begår, det bør vi klare når det gjelder KI også.

En halvveis digresjon ang SNL og «Det er ikke slik at SNL behøver å skrive sin forbudsbestemmelse på sin hjemmeside, for å informere sine egne skribenter. Professorene kan like godt bli informert per e-post. Det jeg har sitert ovenfor er for å vise oss, leserne at de tar sin oppgave seriøst. Vi bør også tenke slik.»:

Hvermannsen kan skrive på SNL, nesten som her på Wikipedia. Forskjellen er at man sender et endringsforslag til redaksjonen, som kontrollerer det før publisering. Så forbudsteksten til SNL både til lesere og bidragsytere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 17:08 (CEST)

Dette tar jeg i et eget punkt, sånn at en evt. undertråd dreier seg bare om dette.

«Jeg tror ellers at jeg har nevnt dette tidligere en gang, men jeg synes at den som i en slags villfarelse, poster en uønsket artikkel og får den hurtigslettet, burde kunne bli underrettet om årsaken. Gjerne omtrent på samme måte som vi underretter forfattere av artikler vi sletter i vanlige saker. Jeg vet ikke om dette er teknisk mulig, men jeg skulle gjerne ønske se at det kunne skje.»

Jeg er ikke kjent med at det finnes noen teknisk løsning som automatiserer dette, men dette bør det være mulig å pålegge administratorene å gjøre når sletting foretas etter visse kriterier.

Forslag:

Vi lager et antall brukermeldingsmaler av typen vi har i Kategori:Brukermeldinger. Dette for å gjøre det raskere og enklere å gi slike tilbakemeldinger, samt at alle brukere får likelydende tilbakemelding ved samme type forseelse. Eksempel: Dersom en artikkel slettes pga. KI så oppretter vi et innlegg på brukerdisk.side med artikkelnavnet som overskrift og legger inn {{hs-ki}}, {{hs-23}} eller hva vi nå enn ender opp med å kalle malen. Disse malene må selvsagt ha lenker til de respektive reglene/retningslinjene/anbefalingene.

Jeg har sett litt på punktene i Wikipedia:Retningslinjer for sletting#Hurtigsletting, og vi trenger ikke 23 maler, selv om det er 23 punkter der. Punkt 1 – tull og tøys, punkt 2 – testside og punkt 9 – intetsigende innhold, disse er det ikke noe poeng i å informere bidragsyter om, ut over det som tross alt står i slettemelding.

De jeg har identifisert som nødvendig er:

• #3 Opphavsrett: Absolutt noe vi bør veilede om.
• #19 Fremmedspråklig: Njaaa, spørsmålet er om det er særlig vits i det, sjansen for at vedkommende forstår norsk er liten, og vi må da diskutere med en maskinoversatt tekst, hvor brukeren erfaringsmessig ikke forstår når vi sier tydelig i fra. En evt. tekst må i så fall foreligge både på norsk og minimum engelsk.
• #22 Maskinoversettelse: OK, selv om vi også der erfaringsvis kan støte på samme som #19. Bør kanskje være tospråklig denne også?
• #23 KI: Helt nødvendig å veilede om.

Videre så er det noen slettebegrunnelser som ikke er nevnt med egne punkt i hurtigsletting, fordi det er hjemlet i andre retningslinjer:

• WP:R – Helt greit å veilede brukeren.

• WP:Reklame – Samme.

• WP:NPOV – Samme.

Så er det selvsagt noen begrunnelser hvor det kommer til å bli en diskusjon, men det opplever vi jo til en viss grad allerede. Forskjellen er at om vi innfører en slik plikt til å underrette bidragsgyteren, så kommer vi de i forkjøpet med at de stiller sprøsmål eller klager på slettingen.

Det ikke mange artikler som slettes daglig, som vil utløse en beskjed på brukerdiskusjon, og om en utarbeider brukermeldingsmaler vil det ikke ta mange sekundene å gi beskjed.

Hva tror du om en slik løsning Trygve? Vil de imøtekomme hva du savner? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 17:31 (CEST)

Jeg synes dette er en svært god ordning å underrette brukeren på denne måten. Se for øvrig sv:Mall:AI. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 17:10 (CEST)

Så legger vi inn en påminnelse om å orientere brukeren her: MediaWiki:Confirmdeletetext – det er en tekst som står ovenfor skjemaet administratorene fyller ut når noe slettes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 17:16 (CEST)

•  Kommentar Denne diskusjonen føres under overskriften «Kommentarer til utkastet og den videre prosess». Forut for den er et forslag til et vedtak og en begrunnelse. Diskusjonen er allerde omfattende, og i hovedsak saklig. Det er stilt spørsmål, argumentert for og mot det fremsatte forslaget. Jeg regner ikke diskusjonen som ferdig, og jeg overveier selv endringer i forslaget, i samsvar med kommentarene.

Så er det imidlertid nedenfor, antakelig av brukeren Toba, innsatt en ny overskrift kalt «Prosessforslag». Overskriften avbryter diskusjonen, og fører den bort fra det temaet jeg har reist, som er mitt konkrete forslag. Det kunne jeg akseptere eller avslå. Jeg velger å avslå det.

Når man reiser en diskusjon på Tinget, er det god tradisjon for at man holder seg til trådstarterens tema. Den som er misfornøyd med hvordan temaet er avgrenset, må reise en ny tråd. Det er ikke tillatt å endre trådstarters tema. I motsatt fall vil diskusjonen ende i kaos og ingen konklusjon. Vi har utallige eksempler på det. Dette gjelder en ordinær diskusjon, men blir selvsagt enda viktigere i diskusjonen om et vedtak.

Trådstarteren/forslagsstilleren kan velge å ta hensyn til de argumenter som kommer inn, eller se bort fra dem. Det er, med tanke på utfallet av en avstemning, forslagsstillerens risiko. Dersom hen velger feil, vil hen tape avstemningen. Poenget er at forslagsstilleren, og i tillegg de som er enig med vedkommende, må ha rett til å få prøvet det konkrete forslaget, eventuelt i korrigert form.

Det er altså slik at den som åpner en diskusjon om et konkret forslag på Tinget, ikke dermed åpner noe som likner et parlament, der andre kan gripe inn og endre prosessen underveis. Vi har på Wikipedia på bokmål ikke godt utviklede diskusjonsprosedyrer, som for eksempel på engelsk: en:wp:RfC. Etter mer enn 18 års virksomhet på bokmålsversjonen, ganske trygg på det jeg har nevnt ovenfor.

Vi er en liten flokk. En lojal oppfølging av et forslag, ville vært å fremme konkrete forslag til endringer, vente til forslagsstilleren tok stilling til dem, og deretter så hvordan avstemningen gikk. Dersom forslaget ble vedtatt, vil det alltid være mulig å foreslå endringer i ordlyd eller praksis på et senere tidspunkt. Det gjelder særlig i en retningslinje om KI, der utviklingen skjer så raskt.

Vi har diskutert lenge, helt siden nyttår, og forsåvidt også før det. Det er blitt åpenbart for meg at vi nå må ta et skritt fremover. Behandlingen av mitt forslag, uansett hvordan det går, vil uansett medføre en avklaring. Vil nettsamfunnet på bokmål i hovedsak følge de prinsipper som resten av wikiverdenen har fulgt, eller vil det skape en egen praksis. Det er spørsmålet.

Etter de forberedende diskusjoner på prosjektsiden Kunstig intelligens, er jeg overbevist om at meningsforskjellene er så store at det ikke vil lykkes å oppnå noe kompromiss med de aktuelle kompromisspretendenter. Når det gjelder bidragsyterne som ovenfor har kommet med saklige innvendinger, er det noe helt annet.

Og så, for ordens skyld: Det foreligger bare ett forslag - på Tinget. Og det er Tinget som bestemmer, ikke prosjektsiden Kunstig intelligens.

Under henvisning til det ovenstående omgjør jeg nedenstående overskrift slik at den innleder en egen sak. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 09:10 (CEST)

•  Kommentar Kladdesider og andre sider, II Jeg viser til kommentaren ovenfor med samme tittel, og fortsetter her, for oversiktens skyld.

Jeg har hatt en ekspertgruppe i arbeid og stilt spørsmålet «Vil en KI-agentent også finne frem til disse sidene?» Svaret som jeg herved takker for, er langt og utfyllende. Med forbehold om at jeg fullstendig har misforstått konklusjonen, lyder den slik: - ja, noen KI-agenter bruker nok kladdesidene i WP, men kladdesidene brukes ikke autoritativt på samme måte som artiklene blir. En annen ekspert antyder, at vi ikke kan stole 100% på hva de selv sier. (Jeg vil selvsagt ikke offentliggjøre kildene til privat korrespondanse, men dersom Markuswestermoen eller Haros har kommentarer til dette, er de hjertelig velkommen til det!)

1000mm har ovenfor pekt på at man på enwp tilsynelatende er mer liberale med hensyn til KI, enn den tydelige og konsekvente regelen som finnes på tysk. Jeg kan ikke nok om dette til å være sikker på om forskjellen er stor, i realiteten. Det aktuelle problemet er, slik jeg forstår det at KI kopierer det KI-genererte innholde på Wikipedia og sender det ut som god vare. Vi bidrar dermed til en ny runde i forsøplingens eget økosystem. Det er mulig at KI-agenten også sniker seg bak kollapsgardinet, men kanskje bruker de det også som en advarsel til seg selv, slik at det ikke brukes «autoritativt»?

Vi har såvidt jeg vet ikke noe tilsvarende mulighet som på enwp for å skjerme KI-generert tekst fra innsyn, som ved å kollapsere det. I påvente av at vi eventuelt skaffer oss en slik innretning, er jeg tilbøyelig til å fastholde forslaget om en konsekvent nei-regel også for kladdesider. Så får patruljørene heller bruke litt av sitt sunne husmor-/skipper-/bondeskjønn og gi den mistenkte en kort frist til å utbedre teksten hen har postet på sin kladdeside. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 10:55 (CEST)

Kollaps på en-Wiki gjelder diskusjonssider, ikke sandkasse/brukersider/kladdesider. Hvordan dette ser ut kan man se på en:Template:Collapse AI top. Jeg har ikke forsøkt å finne hvorfor de har valgt dette fremfor å fjerne, men ser for meg at det kan begrunnes med at en ikke skal røre andres diskusjonsinnlegg, med ytringsfrihet og at den aktuelle kommentaren kan være midt i en tråd hvor det allerede har kommet svar. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 13:45 (CEST)

OK, da er vi tilbake til at KI-generert innhold på kladdesider, kan medføre skade. Jeg har ikke sett noen sterk argumentasjon for at kladdesidene skal være fristed for KI-generert tekst. Jeg vil da opprettholde forslaget om en unntaksfri hovedregel. Dersom patruljøren er i tvil om hen vi si det foreligger overveiende sannsynlighet, kan hen vel poste en ordinær slettenominasjon. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 17:18 (CEST)

Det er forståelig at kladdesider ikke skal være fristed, selv om jeg ikke er overbevist gitt den generelle regelen om at brukersider er brukerens domene. Gitt at det blir konklusjonen bør det nevnes at det ikke er nødvendig med hardhendt patruljering av brukersider mht KI. Hilsen Erik d.y. 14. okt. 2026 kl. 19:51 (CEST)

Jo, men om det publiseres / kladdes noe annet som ikke er akseptabelt så slettes jo det også. Lenkespam, sjikane m.m. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 21:50 (CEST)

Spam og sjikane kan i min verden ikke uten videre sidestilles med AI-generert innhold. Omvendt kan brukerne oppleve sletting av innhold på brukersidene som sjikane. Vi skal tenke oss riktig godt om før vi strammer tommeskruen enda et hakk.

Når det gjelder tekster med "uriktig innhold", spres de så snart de havner på internettet. Spredningen er ikke avhengig av om teksten er AI-generert eller skrevet av en godtroende skribent. Orf3us (diskusjon) 17. okt. 2026 kl. 09:17 (CEST)

Når det i forslaget tas inn en anmodning - og adgang til - å bruke fornuft, er det nettopp for å unngå at brukeren skal oppfatte dette som sjikane. Formålet er å kodifisere den praksis med å føre dialog med brukeren, som patruljørene allerede står for. Det er sikkert korrekt at KI-agentene også henter stoff fra "godtroende" skribenter, men har vi så mange av dem? Er ikke de fleste ganske innsiktsfulle, men kanskje vil de kladde sine artikler før de postes i hovednavnerommet. De tenker igjennom konsekvensene av å skrive inn uriktige påstander, hvis de overhode skulle bli fristet til det. En KI-agent skiller seg fra den menneskelige bidragsyter, blant annet ved at den ikke har evnen til å tenke konsekvens. Jeg tror ikke noen vil oppfatte det som sjikane å bli minnet på det, som det altså heller ikke er. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. okt. 2026 kl. 10:18 (CEST)

Jeg er glad for at vi anstrenger oss og bruker fornuft, når vi er inne på andre brukeres kladdesider. La oss endelig fortsette med det.

Mitt poeng i forhold til stoff på internettet, var ikke særlig tydelig. Det jeg forsøker å få frem, er, at selv godtroende skribenter, altså de som skriver i god tro, kan fremsette uriktige påstander, som dermed potensielt inngår i selvforsterkende kretsløp på internettet. Den konsekvens man ikke ser kan man derfor vanskelig forestille seg. Orf3us (diskusjon) 17. okt. 2026 kl. 11:02 (CEST)

Da er vi åpenbart enige om det viktigste! Og jeg forsto hva du mente, men uttrykte meg bare utydelig. Også menneskelige feil kan selvsagt gå inn i kretsløpet. Så er jeg ganske imponert over wikipianeres ønske om å skrive inn korrekte opplysninger, i hvert fall i hovedrommet. Det gjelder særlig de på Wikipedia på bokmål. Gode artikler på engelsk og tysk er nok ofte svært godt skrevet. Artiklene på tysk mangler så mye referanser at jeg ikke godt kan si om de inneholder feil. Ifølge Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung i juli i fjor, inneholdt wpde ganske mye feil, mest av alt manglende ajourføring. De bruker praktisk talt ikke infobokser, og nyter ikke godt av den globale dugnaden fra WD. Men risikoen for å feile i kladden er selvsagt til stede, også hos oss. Trygve Nodeland (diskusjon) 17. okt. 2026 kl. 11:33 (CEST)

•  Kommentar Endret forslag: Jeg takker for deltakelsen i diskusjonen ovenfor, og har endret ordlyden i forslaget ovenfor, så langt jeg har forstått nettsamfunnets «stemme». Jeg skal gi noen få tilleggskommentarer.
• KI-generert tekst må fjernes fra hovedrommet så snart som mulig. Det gjelder for å ivareta Wikipedias kjerneverdier og hensynet til andres opphavsrett. I tillegg vil KI-generert, uriktig tekst på Wikipedias sider, bli oppfattet av KI-agenten som «god vare» og gjengitt som det. Wikipedias uriktige tekst blir altså spredt. Denne form for grensesetting kan ikke overlates til den enkeltes skjønn, men må reguleres av felles regler. Det gjelder på de store språkene og det må også gjelde på Wikipedia på bokmål.
• «Forbud»: Jeg har strøket ordet forbud til «ikke tillatt», selv om det er det førstnevnte begrepet som er brukt på andre språk. Kanskje er det slik at det på norsk oppfattes litt sterkere enn på andre språk. Det er i hvert fall ikke hensiktsmessigå la språket gjøre at forslaget ikke får tilslutning. Noen realitetsforskjell er det ikke.
• Om «bearbeidelse» Jeg har lagt til en forklaring om hva bearbeidelsen skal tjene til, og ellers gjort en strykning av språklige grunner.
• «Wikifisering» Jeg har gjort en tilføyelse om wikifisering, etter diskusjonen ovenfor.
• Maskinoversettelser. Jeg har gjort bestemmelsen gjeldende for maskinoversettelser ved hjelp av såvel Wikipedias eget verktøy som andre verktøyer. Dette er tilnærmet slik som på enwp.
• Andre sider enn artikkelrommet:KI-generert tekst på kladdesidene er ingen privatsak. Dessverre. KI-agentene leser også disse og vil kunne kopiere den uriktige teksten som «sann». Kanskje er risikoen mindre, og det vil uansett kunne være hensiktsmessig å ta seg litt tid til reparasjon og samtale. Jeg har derfor foreslått en tilleggssetning om «common sense».
• Bidragsyterne som poster KI-generert materiale: Objektivt er skaden potensielt større en ved annen vandalisme som stygge ord, men den subjektive skyld kan være mindre. Vi blir vant til å tenke oss at KI kan brukes over alt og på enhver måte, men det går altså ikke. En «KI-synder» bør derfor få beskjed, slik at man tar opp en dialog med vedkommende. Et nytt punkt gjelder dette.
• Bilder: Jeg har avgrenset mitt forslag mot bilder. Jeg synes vi har kommet langt på kort tid. Skal vi ta med dette, eller vente til en ny omgang? Dette er en retningslinje som neppe vil bli stående urevidert i årevis. Kanskje det ville vært hensiktsmessig med en kortfattet bestemmelse, som på de to større språkene? Trygve Nodeland (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 09:37 (CEST)

  Jeg skal være ærlig og saklig, i ettertid ser jeg at ordet «forbud» ble for strengt og litt kraftig. Synes heller at «Ikke tillatt» passer mer for det vi har konkludert så langt. :-) Patandor (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 09:43 (CEST)

  Det er positivt at en forsøker seg på en konkret tekst. Det er positivt at en har innsett at en må moderere formuleringer. Det er positivt at en har innsett at håndheving må følge generelle regler for sletting og blokkering. Bruk av Tinget til å modne fram et utkast og til å diskutere detaljer i en så omfattende og viktig retningslinje er imidlertid ikke gangbart. Hvor mange versjoner av dette forslaget skal vi få servert her? Hvorfor får ikke alle lov til å bidra på lik linje, også med redigering av utkastet? (se f.eks. Mal:Retningslinjeutkast). Det er ikke for mye prat som er problemet i denne diskusjonen, det er mangel på struktur.

  Også om dette utkastet kunne mye vært sagt, om både stort og smått. La meg nøye meg med noen punkt:

  • Hovedregelen sier noe om tekst generert eller sammenstilt. Hvorfor ikke også om tekst redigert, som nå kun er nevnt i unntakslisten? Hva med bruk av KI som sparringpartner i skriveprosessen? Teksten reflekterer et for enkelt bilde av KI-bruk.
  • Liste av unntak er ikke veien å gå. Teksten ser for eksempel ut til å gi blankofullmakt til KI-bruk til språkkontroll, det er kun kildebruk som må sjekkes. Det er lett å tenke seg andre områder der KI kan være nyttig (med kvalitetssikring!), for eksempel i sammenstilling av tabeller.
  • Avsnittet «Kilder» er rart og uklart. Det ser ut til å omhandle tekst som finnes i andre kilder, men jeg er usikker på om det er det som menes. Vi har vel uansett ikke lov til å kopiere tekst?
  • Hvorfor trengs et utsagn spesielt for KI om at «regler må håndheves med fornuft»? Og hvorfor plasseres dette under overskriften «Andre sider enn artikkelsider»? Sunn fornuft er vel greit å bruke i alle sammenhenger, for alle sider?
  • Jeg har med en viss undring sett diskusjonen om kladdesider, som jeg oppfatter som lite prinsipiell. Kladdesider er selvsagt generelt omfattet av Wikipedias retningslinjer, en kan for eksempel ikke publisere politisk propaganda her. Samtidig har en på kladdesider åpenbart rom for å lagre halvferdige produkt og eksperimenter. Norsk wp mangler veiledning tilsvarende det en finner i en:Wikipedia:About the sandbox. Vi bør ikke lage spesielle KI-regler der mer generelle regler kan gjøre nytten.
  • Utkastet sier ingenting om automatiserte prosesser, kanskje en av de store farene ved KI-bruk.
  • Språket kan med fordel strammes inn her og der. Vurder for eksempel bruken av «i utgangspunktet» i ingressen: utgangspunkt for hva, for hvem?.

  Jeg prøver å bidra til en åpen diskusjon, også med mitt alternative forslag Wikipedia:KI-retningslinje (utkast 1). At det ikke vises vilje til en åpen, noenlunde strukturert prosess, uroer meg dypt. Toba (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 11:04 (CEST)

Jeg viser til innlegg fra Toba. Som jeg har nevnt tidligere har en retningslinje om KI, vært gjenstand for diskusjon i hele vår. Blant annet denne diskusjonen, patruljørenes ønsker og min vurdering av muligheten av å kunne komme til en enighet på prosjektisen wp:ki, gjorde at jeg fant tiden inne til å fremme et forslag på Tinget.

En har ikke bare «innsett», men «forutsatt» og «ønsket» at det skulle komme innvendinger og forslag. I motsatt fall hadde jeg bedt om votering med en gang. Det er viktigere for meg å få frem et vedtak som flest mulig kan være tilfreds med, enn at mine preferanser skal slå igjennom.

«Hvor mange versjoner av dette forslaget skal vi få servert her?» Nå er nok serveringen snart slutt, med mindre det kommer velbegrunnede forslag som kanskje flere er enige i. Jeg har villet vente til diskusjonen ebbet ut.

Maskinoversettelse: Det ble tidlig påpekt at mitt opprinnelige forslag var i utakt med enwp, og jeg har justert dette med sikte på en tilsvarende regel. Betydningen av hvilken maskinvare som brukes ved oversettelser er ovenfor kommentert blant annet slik: «Om en maskinoversetting er KI-drevet eller benytter annen teknologi er omtrent umulig å vite for den som bruker tjenesten, så hvilken tjeneste som benyttes til maskinoversetting kan en ikke legge begrensninger på. Men her gjelder retningslinjene for oversettelse.»

«Avsnittet ‘Kilder’ er rart og uklart.» Bestemmelsen er ment å advare mot bruk av KI-generert kildetekst som kilde. Gitt opplysningen om at «denne boken er skrevet ved bruk av kunstig intelligens», bør den føre til at boken ikke brukes som kilde. Det har vært et tema i en rekke diskusjoner, og det er ikke så rart, synes jeg.

Andre sider enn artikkelsider. «Fornuftsparagrafen» er særlig ment for kladdesider. Her må man vite dette: Brukernes kladdesider er etter tradisjonen i stor grad reservert for dem selv. Det er ikke god tone å gå inn og redigere på slike sider. Kladdesiden inneholder ofte foreløpige påstander som man selv ikke vil komme til å stå for når det kommer publisering i artikkelrommet. Dette er en «redaksjonell» frihet, men den kan ikke fullt og helt gjelde KI-generert tekst. Finner man en KI-generert tekst i en artikkel må fjernes med en gang. Da kan man ikke vise langmodighet og fornuft. Men dersom teksten finnes på en kladdeside kan man (kanskje) vise litt langmodighet med det som står der. Det er for det første ingen artikkel, og det er ikke sikkert at KI-agenten bruker tekst på en kladdeside like «autoritativt» som den i en artikkel. Vi ser at uerfarne brukere poster KI-generert stoff på sin brukerside. Mitt forslag er at man da vurderer for eksempel å gi en frist. Men selvsagt kan teksten ligge an til sletting umiddelbart. Dersom det foreligger mistanke om copyvio, må den slettes med en gang, selvsagt. Det er vanskelig, jeg innrømmer det.

Jeg er enig i at Tinget ikke er et hensiktsmessig sted for så omfattende diskusjoner som dette. Men Wikipedia på bokmål har som jeg har nevnt tidligere, intet system for formaliserte diskusjoner slik som en en:wp:RfC på engelsk. Det eneste vi har er at 1) hver og en kan fremme sitt eget forslag på Tinget, 2)legge forslaget frem for en åpen diskusjon, og 3) i samsvar med det klare prinsipp at det er forslagsstilleren som er herre over sitt eget forslag.

Toba har opprettet sitt eget forslag. Dersom det skal konkurrere med det jeg har fremsatt, får vi se hvordan det går. Men først må nå mitt forslag bli vedtatt. Det vet vi ennå ikke noe om. Jeg håper voteringen nærmer seg. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 15:29 (CEST)

Jeg klarer ikke å abonnere på denne tråden. Er det noen som vet hvorfor?Trygve Nodeland (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 16:10 (CEST)

Det kan ha noe å gjøre med at kapitlene er låst (<h3>Avgrensning</h3>) Ezzex (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 16:21 (CEST)

Vi er grunnleggende uenige, og jeg finner null belegg for prosessen du beskriver i gjeldende retningslinjer. Artikler på Wikipedia er felleseie og skal være åpne for redigering av alle. Dette må også gjelde for utkast til administrative artikler, se igjen Mal:Retningslinjeutkast. Ønsker du å være eneherre over en tekst, må du holde den på dine brukersider, og du har alle muligheter til å diskutere en slik tekst på Torget.

De to forslagene uttrykker fundamentalt ulike vinklinger for retningslinjene, dette er ikke en «konkurranse». Vinklingen i de to forslagene må selvsagt vurderes i sammenheng, og sololøp bør formelt avvises. Utgangspunktet for denne posten - i tittelen - var nettopp «forslag om forbud ...», ikke «ett og kun ett forslag om retningslinjer...».

Vi har ikke etablert prosess for nye retningslinjer. Ingen har krav på å kontrollere prosessen, aller minst bør noen insistere på en prosess som blokkerer andre. Konsensus må bygges gjennom samarbeid og en åpen holdning. Selv har jeg ikke tro på at én persons enerett til tekst og innhold gir et godt resultat. Jeg håper inderlig ikke at Regelprosjektet vil basere seg på et slik prinsipp. Toba (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 17:13 (CEST)

Bilder er i grunnen ikke vårt bord siden vi uansett henter det fra Commons. Jeg er enig i det du skriver om tekst, men er kanskje mer usikker om vi bør ha like restriktive regler vedrørende illustrasjoner. Dette er som kjent en mangelvare på prosjektet. Engelsk, Italiensk og en del andre wikipediaer har hatt egne opplegg på dette i årevis. Men dette får bli debatt en senere gang. Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2026 kl. 00:24 (CEST)

Prosessforslag og alternativt forslag til KI-retningslinjer

De foreligger nå (minst) to forslag til KI-retningslinjer. Jeg må innrømme at jeg har mistet oversikt i hva som gjelder i Trygves forslag. Mitt forslag, på Wikipedia:Kunstig intelligens/forbudsbestemmelse#En tredje skisse til retningslinje er ikke gjennomarbeidet, og kommentarer er så langt ikke tatt hensyn til. Forskjellen mellom de to alternativene ligger i angrepsvinkel og hvorvidt et generelt KI-forbud er uttrykt. Skal vi kunne ha en åpen prosess, der vi til en hver tid ser hva forslagene går ut på, der vi alle på lik linje kan redigere og kommentere og der alternativene til slutt blir sidestilte, vil jeg forslå følgende:

• De to forslagene gjentas i hver sin artikkel i Wikipedia-navnerommet, merket som utkast. Trygves kan f.eks ha tittelen KI-retningslinjer (utkast 1), og mitt tilsvarende med (utkast 2).
• Alle er velkomne til å redigere de to prosjektsidene og til å diskutere/kommentere på de tilhørende diskusjonssidene.
• Vi enes om en tidsfrist, si to uker, og etter dette gir Trygve og jeg en kort begrunnelse for hvert vårt forslag på Tinget og hva vi oppfatter som viktige forskjeller mellom de to. Så gjør vi et vedtak.

Kanskje har vi da kikket så mye på hverandres forslag og diskusjoner at vi kan enes? Toba (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 11:58 (CEST)

Det er selvsagt Tinget i fellesskap som må avgjøre prosess, ikke meningssterke enkeltpersoner (enten det er meg eller andre). Så får wikisamfunnet velge om en vil la en enkeltperson styre både forslagsinnhold og prosess, eller om en vil redde stumpene av en skakkjørt saksgang og åpne opp for at alle kan bidra på lik linje. Og der vi til en hver tid kan se hva hvilke forslag som gjelder og hva de omfatter. Jeg venter selvsagt at Tinget tar stilling til alle forslag som ligger på bordet, enten det er forslag til prosess eller forslag til retningslinjer. Jeg føler det synd å måtte sette dette slik på spissen, det burde være helt unødvendig. Toba (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 11:58 (CEST)

Intet svar er også et svar, ofte en effektiv måte for å stoppe bidrag en ikke liker. Siden noen tilsynelatende ikke ønsker en åpen prosess for det første forslaget til KI-retningslinjer, får jeg gå den veien alene: Jeg har opprettet siden Wikipedia:KI-retningslinje (utkast 1) og alle og enhver er fri til å redigere, kommentere og diskutere dette. Skulle det være noen som helst tvil, så fremsettes dette herved som alternativ til det første forslaget. Forskjell i vinkling mellom de to forslagene er prinsipiell og ikke uvesentlig. Jeg kommer til å fortsette å modne tekst og innhold (forhåpentligvis med hjelp fra flere, uten hjelp av KI). Alternativet vil være klart (nok) når det første er det. Toba (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 18:29 (CEST)

Lister over gårder (og lignende lister)

En slik "naken" liste (dvs ingen annen info enn rødlenke navn på gården) ble nylig slettet med merknad fra @Annelingua om at det finnes en god del tilsvarende lister Wikipedia:Sletting/Matrikkelgårder i Ørsta kommune. Jeg slettenominerte en til (Wikipedia:Sletting/Liste over gårder i Gjøvik) basert på gryende konsensus om at slike lister ikke passer som egne artikler. Gårder er naturligvis viktige i landets geografi og historie og er samlet sett et viktig tema (det betyr ikke nødvendigvis at enhver gård er relevant), men slike opplistinger uten nærmere info og kontekst har liten informasjonsverdi. Så generelt lurer jeg på:

1. Lister bør primært omhandle elementer som er omtalt i egne artikler, dvs elementer som i seg selv er relevante tema
2. Listeartikler bør være mer enn opplisting av elementer (dupliserer kategori), det bør gi tilleggsinfo som gir interessant oversikt.

Punkt 1 ser ikke ut til å være sagt eksplisitt i Wikipedia:Lister. Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 21:55 (CEST)

Er dette et prinsipielt spørsmål? I så fall bør det behandles her. Hvis ikke bør det flyttes til Torget. Ulflarsen (diskusjon) 11. okt. 2026 kl. 22:05 (CEST)

Ja prinsippielt. Er det OK listeartikler om ting vi ikke har artikler om (og vil få pga lav relevans)? Samtidig: Med eksempelet gårder: Det er et annet spørsmål om gårder kan omtales/nevnes i en artikkel om en bygd (OK etter mitt syn dersom det inngår naturlig i en beskrivelse av geografi/bosetning etc). Hilsen Erik d.y. 11. okt. 2026 kl. 22:41 (CEST)

Jeg er mot å slette slike lister, det skader ikke om vi beholder dem, da kan noen før eller siden også utvide, med underartikler og annet. Ulflarsen (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 11:24 (CEST)

Et vesentlig spørsmål er i så måte om listen kan eller bør utvides med underartikler for hvert listeelement.

• Praktisk: Jeg tror ikke det er realistisk å vente at det blir laget artikler for hvert gårdsbruk, feks 250 for Gjøvik kommune, kanskje 100.000 i hele landet.
• Prinsippielt: Hvert enkelt gårdsbruk er neppe relevant for egen artikkel.

Hilsen Erik d.y. 12. okt. 2026 kl. 19:30 (CEST)

Mitt synspunkt på dette framgår av slettediskusjonen om Gjøvik, som er nevnt av trådstarter. Har ikke sett på alle listene, men antar at argumentasjonen kan generaliseres. Hilsen GAD (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 17:52 (CEST)

Dersom slik lister som kun består av en rekke gårdsnummer (matrikkelnr) og navn på gårdsbruket skal beholdes må de i så fall beholdes som en lemmaliste i WP-rommet. Det er ingen informasjonsverdi i listen(e) slik de fremstår i dag. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 18:59 (CEST)

Bra at saken løftes hit. For det første: Det er en misforståelse å framstille dette som å handle om enkeltgarder i betydningen eiendommer, bosetnings- eller driftsenheter. Det handler om matrikkelgarder som er noe helt annet. Kort fortalt er det en grunnleggende gruppering for inndeling av (nesten) all grunn i Norge som kan føres mer eller mindre direkte tilbake til 1600-tallet. Som OP selv er inne på, er det ingen automatikk i at enkeltinnførsler i lister i seg selv er artikkelrelevante, og heller ingen grunn til å anse disse listene som noe prinsipielt skritt i den retningen. De er heller ikke uten informasjonsverdi. Slik særlig Liste over gårder i Ringerike viser, har de tvert imot stor verdi ved at de redegjør for endringer i kommune- og prestegjeldsgrenser over tid. De gir altså langt mer informasjon enn enkelthenvisninger til 1886-matrikkelen eller matrikkelutkastet fra 1950 gjør, uten å belemres med deres rolle som fullstendige eiendomsregistre. Slike lister er normen på Lokalhistoriwiki, men i motsetning til dem slipper vi at arbeidet påvirkes av deres lokalhistoriske ambisjoner. Så: Behold listene, men fjern alle rødlenker. Liste over gårder i Oppland, som er en metaliste og dekkes av kategorien Liste over gårder i innlandet, kan slettes. Havre2020 (diskusjon) 13. okt. 2026 kl. 14:46 (CEST)

Det er forskjell på en gård og en matrikkelgård. Listene gjelder tilsynelatende begge kategorier. Matrikkelgårder kan være knyttet til gårder som en gang var eid av en person, men kan også være rene papirfenomener. Jeg mener at relevansen bør styres av det vi ønsker artikler om, fordi artikkelen gir en informasjonsverdi. Mange av disse listene begynner i feil ende, og forutsetter at alle gårder og matrikkelgårder er interessante. Liste over gårder i Ringerike kan kanskje ha interesse for noen, men da må de påstandene som fremkommer i teksten, være belagt med kilder. Det er ikke bare ett svar, så det er nok grunn til å behandle dem individuelt. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. okt. 2026 kl. 15:48 (CEST)

Til det første: Ja, men bare tilsynelatende. Alle de jeg har gått gjennom oppga kun gårdsnummer, ikke bruksnummer. Tvilen kan unngås ved å flytte listene til "Liste over matrikkelgårder i ...". Når det gjelder din generelle vurdering av lister som primært lenkesamlinger, ser jeg at den speiles i anbefalingens «Alle objekt som står på lista skal være beskrevet i en egen artikkel». Det finnes imidlertid i praksis også et annet sett lister, det siste året særlig eksemplifisert av Liste over norske pinsemenigheter, der argumentet for å slette artikler og i stedet kjøre stoffet inn i lista nettopp har vært at de ikke er relevante alene. Etter mitt syn, bør en posisjon om at vi bare skal liste opp stoff som i seg selv har relevans ta stilling til dette paradokset. Du avslutter med å antyde at det kan være grunn til å behandle listene individuelt, men det er uklart for meg hvordan det skal tolkes i lys av det du skrev over. Havre2020 (diskusjon) 13. okt. 2026 kl. 17:16 (CEST)

Ja angående mitt punkt #1 er det ikke entydig at lister bare skal omhandle tema der hvert enkelt listeelement er relevant. Og da kommer vi til mitt andre poeng: Lister som bare er "nakne" stikkord uten utfyllende informasjon er heller ikke særlig meningsfulle. Dersom listene gir utfyllende informasjon om listeelmentet og setter det i kontekst, kan den være OK selv om det enkelte listeelement ikke er relevant. Feks noen resultatlister for idrettsarrangement antar jeg kan ha med personer som ikke er aktuelle for egen artikkel, men da er det nettopp en utfyllende opplysning (feks resultater i minutter og sekunder) i kontekst (plassering på resultatlisten). I så måte gir Liste over matrikkelgårder på Lista mye mer mening enn Liste over gårder i Gran.

Slike "nakne" lister var vel typisk for WPs barndom og Liste over gårder i Gjøvik ble opprettet for over 20 år siden og har nesten ikke blitt endret inntil jeg slettenominerte. Som det ble sagt i en slettediskusjon:

"Det var til en viss grad unnskyldelig at slike artikler kunne oppstå i Wikipedias barndom, men nå er det på tide å rydde. Dette er i beste fall LHW-stoff, men først og fremst er det et eksempel på en samling av informasjon uten at det gir kunnskap."

For det konkrete caset med gårder er ordning etter kommuner heller ikke ideelt, det er primært en administrativ inndeling med tildels tilfeldig innslag av politisk hestehandel etc, mens geografisk/historisk inngår gårder i bygdelag/grender. Opplisting per kommune og med gårdsnummer angitt blir jo mest et eiendomsregister. Det hadde gitt mer mening å la omtale av gårdene inngå naturlig i en topografisk-historisk beskrivelse av en bygd, men også det beveger seg fort ut i Lokalhistoriewiki-terreng. Hilsen Erik d.y. 13. okt. 2026 kl. 21:50 (CEST)

Når jeg anbefaler å behandle listene en og en, er det ikke noe en trenger å tolke. Det kan jo tenkes at en og annen liste gir en informasjonsverdi, selv om ikke alle gjør det. Jeg kan ikke alle listene, men vil bare advare mot å skjære dem alle over en kam. Vi lar lister over pinsemenigheter. Er det en relevant opplysning å vise utbredelsen av pinsemenighetene? Jeg er ikke fremmed for tanken, for da vil listen, lang eller kort, vise oss noe. Vi har lister over verdens- eller norgesmestre. Er det relevant? Mange mener åpenbart det, for vi vil følge sportens utvikling. Så har vi lister over matrikkelgårder. Hvorfor er det interessant å lage en detaljert liste over landets grunnboks- eller tinglysningsadresser? Jeg finner intet generelt svar på det, men kan ikke utelukke at det finnes et og annet svar, for eksempel for en bestemt kommune. Det som virkelig er interessant, er matrikkelgårdenes utvikling og forskjellighet. Jeg har gjort et forsøk på å forbedre artikkelen matrikkelgårder, men mye gjenstår. Jeg har ikke hatt tid, og dessuten synes jeg at den eldre litteratur er litt vanskelig tilgjengelig. Opprinnelig har disse listene sikkert blitt laget for at det er kjekt å ha dem, men det er ikke så sikkert lengre. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 13:34 (CEST)

Enig stort sett. For et bredt anlagt leksikon som WP er, IMHO, generelt historisk/geografisk om Norges gårder, navnegårder og matrikkelgårder mer interessant enn detaljer om gårdsnummer og -navn i den enkelte kommune. Detaljer i den enkelte kommune blir fort lokalhistoriestoff. Norges bosetning er, bortsett fra de siste 100-200 årene, for det aller meste en historie om gårder, viktig og interessant. Gårder har dannet grunnlag for bymessig bebyggelse (Bryggen feks) og begrepet var så viktig at det endog ble overført til rene byfenomener som bakgård og bygård. Veldig interessant kulturhistorisk også. Selv om det generelle fenoment er interessant og høyst relevant, er ikke nødvendigvis detaljeringen i lang "nakne" lister relevant. Hilsen Erik d.y. 14. okt. 2026 kl. 15:57 (CEST)

Takk til Nodeland og Erik d.y. for avklaring av sine argument, og takk til førstnevnte for viktig innsats med artikkelen Matrikkelgård. Når det gjelder lister over elementer med begrenset sjølstendig relevans generelt, kan argumentene oppsummeres i tre posisjoner: 1) De er ikke relevante når de er "nakne". 2) De er uansett ikke relevante. 3) De er uansett ikke gode. Når det gjelder lister over det jeg fastholder reelt sett er matrikkelgårder spesifikt grupperer jeg posisjonene slik de er presentert her, om Ørsta og Gjøvik slik. Jeg forstår at det kan oppleves ukomfortabelt å bli plassert i en bås på denne måten, men ta det som et oppriktig spørsmål om jeg har forstått deres posisjon riktig.

1) De er ikke relevante når de er "nakne".

• Ulflarsen, Havre, GAD og Krg 18. okt. 2026 kl. 00:18 (CEST) (vektlegger at relevans kan oppnås)
• Erik d.y., Nodeland, 1000mm.

2) De er uansett ikke relevante.

• Annelingua,

3) De er uansett ikke gode.

• Wikipedia:Lister, samt flere av oss?

Havre2020 (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 10:38 (CEST)

Jeg skjønner ikke inndelinga til Havre. Det er ikke så farlig. Jeg er ikke veldig orientert om ulike typer gårder. Men gårder (matrikkel eller ikke, for alt jeg veit) er godt beskrevet i norsk litteratur tilbake til jordebøkene og kanskje eldre. Det er altså ofte godt med kildemateriale for den som vil skrive artikkel om en gård. Og godt med kildemateriale er gjerne tegn på relevans. Om detaljene skal utbroderes i enkeltartikler eller i lister (eller begge deler) er et spørsmål om hensiktsmessighet. Begge deler, synes jeg ofte, som for eksempel ved lister over stortingsrepresentanter. Oppsummert: Ja takk til lister over gårder sortert hensiktsmessig (per kommune eller fylke eller landskap), gjerne med noen enkle fakta. Og også ja takk til enkeltartikler, der det er kildemateriale. Men dette må jo lages av noen som ha lyst. Og det er neppe et prosjekt som blir ferdig på ti eller tjue eller tretti år, men sånn er jo Wikipedia. Ellers kan jeg bare gjenta det jeg ofte sier – at andre oppslagsverk finnes (f.eks. lokalhistoriewiki), bør ikke ha noen betydning for relevansvurdering hos oss. Hilsen GAD (diskusjon) 15. okt. 2026 kl. 13:33 (CEST)

Her diskuteres det ulike lister, men aller mest gårder og matrikkelgårder, på en måte slik at alle snakker forbi hverandre. En gård og en gård blir vidt forskjellige ting på Toten og i Sandane, eller i Kvæfjord. Andreas Holmsen viser i sin innledning at ordet gård eller gard kan ha 4 ulike betydninger i Norge. Begynn der: Og hva med lister over gater for hver by eller hvert tettsted? Krg (diskusjon) 18. okt. 2026 kl. 00:26 (CEST)

Vi har en del gatelister: Kategori:Lister over norske gater og veier. Noen er komplette med bare blålenker, men ellers «nakne». Andre har veldig mange rødlenker eller ulenkede gatenavn, mens f.eks. Liste over gater i Molde har relativt mye informasjon for hver eneste gate. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. okt. 2026 kl. 00:41 (CEST)

Denne Liste over gater i Molde er ikke blitt til i en håndvending, det er et fakta. Så kan man selvfølgelig vurdere om den er relevant eller ikke. Molde har mange gater og veier. Skal vi nå slette alle nakne gate-lister som kan bli til noe? Eller skal vi slette alle nyopprettede lister over gater og veier? Krg (diskusjon) 18. okt. 2026 kl. 17:49 (CEST)

Det ble stille - og ingen har laget et forslag til konklusjon angående lister over gårder og gater og veier. Jeg konstaterer at Matrikkelgårder i Ørsta kommune ble slettet uten hjemmel. Et eksempel på at administratorer tar seg til rette? Krg (diskusjon) 21. okt. 2026 kl. 12:52 (CEST)

Nei, det er det ikke. Den artikkelen var gjenstand for individuell vurdering i slettediskusjon: Wikipedia:Sletting/Matrikkelgårder i Ørsta kommune. Ingen brukere voterte "Behold" eller argumenterte for at den skulle beholdes. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. okt. 2026 kl. 13:07 (CEST)

Min posisjon etter en del frem og tilbake ovenfor:

• Det konkrete caset: Den enkelte matrikkelgård er ikke generelt relevant bare i kraft av å være oppført i matrikkel. En naken liste (med navn og nummer for gårdene) er helt klart ikke relevant.
• Nakne lister er ikke relevant, selv om oppføringene er kildebelagt. En liste bør ha minimum utfyllende informasjon om hvert listeelement.
• Lister bør primært omhandle relevante tema og bør isåfall ha overvekt av blålenker (ellers får det preg av arbeidslister)
• Lister over ikke-relevante tema - denne er mer vrien:
  • Vi har enkelte slike lister som er helt OK selv om de enkelte elementene ikke er relevante (og/eller har for lite stoff) til selvstendig artikkel, men som gir mening som del av en samleartikkel feks liste over pinsemenigheter eller Liste over tapte palisadekirker, stolpekirker og stavkirker. Liste over pinsemenigheter er til dels "naken" og burde ha utfyllende opplysning til hvert element på listen, så per nå ikke helt god. Liste over tapte stavkirker er en blanding blålenker og punkter uten lenke m/utfyllende info, en liste som bidrar med kunnskap ved kombinasjon av oversikt og utdyping (men trenger litt omsorg mht formattering).
  • Selv om noen lister over ikke-relevante tema er OK, er på ingen måte alle slike lister OK. Feks er det de vanlige kravet til at listen må være definert og avgrenset. Jeg tviler ikke på at det går an å lage kildebelagte og avgrensede lister med utfyllende informasjon om trivialiteter (ikke noe for WP altså).

Hilsen Erik d.y. 21. okt. 2026 kl. 20:38 (CEST)

Jeg er glad for synspunktet at vi kan beholde lister over enkeltobjekter som isolert sett ikke er relevante, eller i hvert fall neppe vil få en egen artikkel i overskuelig fremtid. Det kan gjelde Liste over norske pinsemenigheter.

Slike lister vil bygge nettsamfunnets vurdering av hva som er leksikalsk interessant, og det vil igjen bygge på en vurdering av hva som er kulturelt interessant. Liste over norske bryggerier er en slik liste. Her lager vi en oversikt over norsk ølkultur uten å bevege oss inn i OR. Og jeg mener da at dersom mange nok på Wikipedia på bokmål mener det, bør listen beholdes. Selv finner jeg ikke gode nok grunner til å ønske meg lister over matrikkelgårder, men dersom noen klarer å formulere slike ønsker, stemmer jeg gjerne for.

Selvsagt kan innholdet av slike lister, som på alle artikler, fjernes dersom de ikke har referanser, eller rammebetingelsene for lister ikke er oppfylt, for eksempel at de er begrenset.

Jeg ønsker meg ikke lister over trivialiteter, men jeg tviler samtidig på at det lett går an å lage begrensbare lister over slike objekter, gitt kravet om referanse til offentliggjorte troverdige kilder.

Vil vendesløyfen på Bråten stasjon få egen artikkel? Neppe. Vil da også en liste over vendesløyfer for Oslotrikken være en liste over trivialiteter? Jeg håper ikke det! En parallell finnes på tysk: Vendesløyfer til trikken i Berlin! Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2026 kl. 12:51 (CEST)

Trivialiteter er en ting, men det kan også være andre ting som krysser grensen for det skjønnsmessige "unaturlig detaljering". Feks liste over alle kommunestyremedlemmer i Ytre Trangvik, det er ikke vanskelig å lage og kildebelegge en slik liste med navn, fødselsår, parti, yrke etc., altså ikke en naken liste men likevel unaturlig detaljering. Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2026 kl. 13:57 (CEST)

Eller fullstendige resultatlister for mesterskap med lokalt preg. Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2026 kl. 13:58 (CEST)

Eksempel på liste som er nesten naken, men av minimal informasjonsverdi fordi den bare består av navn som ikke sier noe. Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2026 kl. 14:01 (CEST)

Den nakne listen du viser til, omhandler noe som sannsynligvis er relevant, men hvis innhold lever et farlig liv, ettersom det mangler referanser. Listen som gjelder særdeles viktige og kraftige militære våpen, burde åpenbart bli bearbeidet i mange retninger. Det første vi ser er da «verifikasjonsmangler», men når referansene er skaffet, vil man vurdere om dette er verdt å nevne. Har en slik liste noen egentlig begrensning? Ikke vet jeg.

Dersom vi hadde en regel som sa at vi ønsker oss lister over medlemmer av nasjonale parlamenter, eller liste over ordførere, særlige våpentyper, ville vi samtidig sagt at disse artiklene (politikere og våpen) er relevante for biografier. Dette er et imøtekommende relevanskriterium.Vi mangler noe, skriv om det! Vi ville altså få et vennligere diskusjonsklima på slettesiden, og det er jo også noe.

Samtidig burde vi si at relevanskriterier er «tilstrekkelige, men ikke nødvendige kriterier». Det kan tenkes at en bidragsyter deretter vil kunne presentere en kommunepolitiker med 50 års ansiennitet, og kanskje få medhold i at biografien om hen er relevant. Men «søkeren» vil ha bevis- eller argumentasjonsbyrden. Da har vi ikke satt opp noen mur, det er legitimt å argumentere, men man må argumentere godt, og de som ønsker å utelukke biografien vil måtte forholde seg til ønsket på en saklig og vennlig måte.

Jeg tror ikke det vil komme flere «trivielle» artikler om fotballspillere. Et ønske om spillerbiografier fra andre divisjon og eliteserien, ville være vanskelig å argumentere forbi til fordel for den som spiller i tredje. Erfaringen fra engelsk wp tyder visstnok på det. Men for andre områder, for eksempel kunst, er vil ønskelisten lettere bli overskredet.

Men, man må vise en fast holdning med hensyn til referanser, for eksempel med hensyn til den nevnte, nakne liste. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2026 kl. 15:39 (CEST)

Typen Lister over ikke-relevante tema er den vanskelige. Så vi bør kanskje være presise: Oppføring av tema på liste innebærer ikke nødvendigvis at det er ønskelig med egen artikkel om temaet. Rødlenker bør derfor brukes bare når temaet formodes å være (klart) relevant eller ønsket. Hilsen Erik d.y. 22. okt. 2026 kl. 16:54 (CEST)

Enig. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2026 kl. 16:57 (CEST)

Referanser

Hurtigsletteårsak #12–16: Multimediefiler

Det er noen av hurtigsletteårsakene jeg mener vi kan fjerne, nesten uten videre seremoni: #12–16 er alle relatert til multimediefiler, men disse lastes jo ikke opp på no-Wiki lenger (siden for flere år tilbake), så disse er etter hva jeg kan forstå ikke relevante for oss.

Til orientering så er ingen av de nevnt i dagens slettebegrunnelser – de valgene administratorene har til å angi hvorfor noe slettes: MediaWiki:Deletereason-dropdown.

Er det noen som kan komme på en eller flere grunner for at disse beholdes? Videre, er det noen motforestillinger mot at disse fjernes? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 12. okt. 2026 kl. 17:37 (CEST)

Jeg har ingen motforestillinger. Det er mulig at man i en note skulle opplyse hvilke punkter som er slettet, slik at historikken er tydelig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 16:43 (CEST)

Siden regelprosjektet er igangsatt, og at det kan medføre revidering av en del regler i tillegg til opprydding og systematisering, så tenkte jeg (en tid etter jeg postet her) at de inntil videre strykes over, dersom det er aksept for å fjerne de. Punktene har til dels innarbeidede nummer og det er ikke heldig å endre nummereringen nå og potensielt på nytt om noen måneder. For øvrig er jeg enig i merknaden din. Når de fjernes kan man kopiere de inn i et avsnitt på diskusjonssiden for eksempel. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 16:52 (CEST)

Enig. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2026 kl. 20:46 (CEST)

I følge Spesial:Grupperettigheter er de eneste som har mulighet til å laste opp filer nå administratorer, og hvis en administrator laster opp noe regner jeg med at årsaken er god nok til at det ikke bør hurtigslettes uansett, så kan være greit å bare få ryddet det ut av retningslinjen. Lars Åge (diskusjon) 21. okt. 2026 kl. 14:55 (CEST)

Da er #12–16 i WP:RFS#Hurtigsletting strøket ut. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. okt. 2026 kl. 15:38 (CEST)

AA/UA og kanskje GA på forsiden

Vi hadde en diskusjon i september om å vise frem GA på forsiden uten klar konklusjon om iverksetting. Jeg synes dette er noe vi bør prøve.

Relatert: Dersom det er knapphet på AA/UA å vise frem som ukens artikkel er det en mulighet å bruke GA. Mange GA er korte og egner seg ikke, men noen er relativt lange (feks Frank Foley) og kan kanskje brukes etter skjønnsmessig vurdering. Et innspill! Hilsen Erik d.y. 25. okt. 2026 kl. 13:57 (CET)

Jeg tenker det er et godt forslag. Vi har flere gode artikler som kunne vært vist frem. Znuddel (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 14:18 (CET)

Jeg synes å så fall at det må være tilfeldige utplukkede artikler fra GA (minst 3 i slengen). F.eks «dagens 3 GA-artikler». Jeg er imot at noen spesielt utvalgte GA skal vises frem som en slags erstatning for AA/UA. Omfattende GA-artikler kan heller nomineres til AA. Ezzex (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 14:42 (CET)

Med «dagens 3» så jobber vi oss gjennom alle GA-artiklene per nå i løpet av 7 måneder. På de ca 13 månedene prosjektet har eksistert har vi fått så vidt under 50 (ca 48,5) GA-merkede per måned. Dvs. at dersom «dagens 3» bytter annenhver dag så holder vi jevnt følge med tilveksten slik den har vært. Om det skal byttes daglig kan vi derfor ikke vise mer enn 1 per dag. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 16:03 (CET)

Har det noe å si om en og annen skulle bli plukket ut to ganger innenfor en og samme måned? Andelen GA vokser hele tiden. Sannsynligheten med «overhyppige» visninger vil minke i takt med at mengden GA øker. Det må være over 1000 artikler allerede. Ezzex (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 17:56 (CET)

I følge statistikksiden er det 631 artikler. 631/13≈48,5 ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 18:34 (CET)

Det var litt mindre enn jeg hadde trodd. Ut i fra mine beregninger ble 305 godkjent i fjor og 338 hittil i år. Man kan trolig regne med rundt 400 GA per år. Man kanskje forvente at vi passerer 1000 i løpet av neste høst. Ezzex (diskusjon) 26. okt. 2026 kl. 15:31 (CET)

Bruk av GA i "ukens artikkel" var i tilfelle lageret med AA og UA er tomt. Hilsen Erik d.y. 25. okt. 2026 kl. 18:30 (CET)

Da får de bare snu bunken å begynne på nytt. Jeg har sett flere AA/UK som har vært på forsiden 2-3 ganger. Ezzex (diskusjon) 25. okt. 2026 kl. 18:51 (CET)