Trafikkdemping

Trafikkdemping eller trafikksanering er endring av fysisk utforming og andre tiltak for å redusere både hastighet og mengde trafikk, eller annen utrygg oppførsel blant sjåfører, og oppmuntre til tryggere og mer ansvarlig kjøring. Det brukes ofte for å øke sikkerheten til fotgjengere og syklister, men kan også gjøre det tryggere for bilister og andre trafikanter. Byplanleggere og trafikkingeniører bruker mange ulike teknikker for trafikkdemping, inkludert innsnevring av kjørefelt og fartshumper. Fartsgrenser på 30 km/h og lavere sies å være mer ønskelig på urbane veier med blandet trafikk.

Effekter

Biltrafikk svekker i stor grad de sosiale og rekreasjonsmessige funksjonene i offentlige gater. Livable Streets-studien av Donald Appleyard (1981) fant at innbyggere i gater med lett trafikk hadde i gjennomsnitt tre flere venner og dobbelt så mange bekjente som folk i gater med stor trafikk som ellers var like i dimensjoner, inntekt, og så videre.

Kultur

Studier har vist at innbyggere i nabolag ofte selv bidrar til det opplevde hastighetsproblemet ved at de kjører for fort, og instruksjoner om trafikkdemping (for eksempel i Hass-Klau med kolleger, 1992) understreker derfor at de mest effektive trafikkdempende tiltakene krever tre komponenter:

• Godt design av trafikkløsninger
• Opplæring av brukerne (for eksempel reklamekampanjer)
• Håndhevelse av politi (fartskontroller eller fotoboks)

Tekniske tiltak

Tekniske tiltak innebærer fysisk endring av vegens utforming eller utseende for aktivt eller passivt å redusere hastigheten på en av flere måter:

• Øke den kognitive belastningen ved kjøring (gjør kjøring vanskeligere)
• Øke sjansen for at en hindring i veien vil bremse eller stanse bilistene midlertidig (for eksempel å bytte ut en busslomme med et innsnevret kjørefelt der det er påstigning, slik at bilistene må vente bak bussen)
• Øke sjansen for ubehag hos passasjerer eller til og med fysisk skade på et kjøretøy hvis fartsgrenser ikke overholdes (som fartshumper)

Andre tiltak inkluderer sjikaner, forlengelset fortauskant, modale filtre (for eksempel bare gående og syklende kan passere) og gatetun. Byen Hilden i Tyskland har oppnådd at en andel på 24 % av turene gjøres to hjul, hovedsakelig på grunn av trafikkdemping og bruk av 30 km/h-soner. I 1999 hadde Nederland over 6000 sambruksområder (woonerven) der syklister og fotgjengere har prioritet fremfor biler og hvor motorisert fartsgrense tilsvarer ganghastighet. Noen trafikkdempende tiltak, spesielt med innsnevring av veier, blir sett på som ekstremt fiendtlige og har vært direkte involvert i dødsfall og skader på syklister og fotgjengere.

En rekke visuelle endringer på veiene gjøres for å oppmuntre til mer oppmerksom kjøring, redusert hastighet, færre kollisjoner og større tendens til å vike for fotgjengere. Visuell trafikkdemping inkluderer innsnevring av kjørefelt (til cirka 3 meter), reduksjon av antall kjørefelt, bruk av trær langs gater, parkering i gaten og plassering av bygninger nært gatene.

Tiltak kan variere fra svært rimelige til svært kostbare. Noen eksempler på andre tiltak kan være rumlefelt, rundkjøringer, gjøre om et veikryss til blindvei, sette opp pullerter eller stenge gater for å lage gågater eller gatetun.

Galleri

• 
  Midtdeler med et hevet fotgjengerovergang
• 
  Innsnevret kjørefelt ved fotgjengerfelt
• 
  Sjikane på ettfelts veg
• 
  Tidligere veikryss som er delt opp
• 
  Vegkryss konvertert til to kurver som tvinger motorkjøretøy til å svinge, men tillater permeabilitet for syklister og fotgjengere
• 
  Et tre som brukes for å bremse bilførere
• 
  Modalt filter i Kingston, London

Se også

• Betonggris, modulær, flyttbar betongbarriære
• Bussøy, busstopp bestående av et fortau som er trekt inn mot kjørebanen
• Bærekraftig transport, prinsipp for sosial, miljømessig og klimamessig transportpolitikk
• Gangbarhet, at et sted er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere
• Gatemøbel, gjenstander installert i gater og andre steder for å gi bestemte bruksmuligheter
• Gjennomkjøring, kjøring gjennom et område, ofte som snarveg gjennom boligområder
• Sykkelbarhet, hvor egnet et sted er for sykling

Referanser