

En sykkelgate er en gate innrettet til syklende og hvor biltrafikk er forbudt, dog som regel med unntak for varelevering på samme måte som for gågater. De har gjerne modale filtre og er designet som en del av en sykkelrute. Fargelegging av asfalten er som regel ikke nødvendig i sykkelgater siden de er avstengt fra andre typer trafikk og derfor har mindre potensiale for konflikt.
I motsetning til en sykkelgate er en sykkelprioritert gate åpen for blandet trafikk, altså både syklende og bilister, men skal brukes på «syklistenes premisser». Sykkelprioriterte gater tillater fortsatt gjennomgangstrafikk av biler, og ansees derfor av noen som mindre kontroversielle å få gjennomslag for blant bilister, men har møtt motbør av syklistforeninger som heller foretrekker sykkelgater. Et mål med sykkelprioriterte gater er at syklister skal føle seg tryggere på å sykle sammen med bilister slik at de ikke sykler på fortau. Ordningen er under evaluering i Norge. Sykkelprioriterte gater kan typisk ha lave fartsgrenser, som 30 km/t eller lavere, og forby eller begrense gateparkering (se døring).
Trafikkskilt markerer begynnelsen og slutten av sykkelprioriterte gater, i motsetning til sykkelgater som ofte har modale filtre. Det kan også være hensiktsmessig å fargelegge kjørebanen i sykkelprioriterte gater (med for eksempel rød asfalt) siden ulike trafikantgrupper deler samme veg, slik at trafikantene gjøres oppmerksomme på potensiale for konflikt.
Sykkelprioroterte gater kan bruke en rekke trafikkdempende elementer for å gjøre det vanskelig for bilister å kjøre i høy hastighet i gaten slik at man oppnår et trygt miljø for syklister og fotgjengere. De blokkerer imidlertid ikke tilgangen for motorkjøretøy fullstendig (for eksempel ved hjelp av pullerter) som i stedet ville gjort ruten til en sykkelgate eller sykkelveg.
Sykkelprioriterte gater kan forsøke å oppnå flere mål:
Sykkelgater og sykkelprioriterte gater kan, i likhet med sykkelveger, appellere til en bredere sykkeldemografi som ikke ønsker å sykle i sykkelfelt eller sammen med biltrafikk, for eksempel fordi de er lite risikovillige, yngre, eldre eller uerfarne. Dermed kan man øke sykkelandelen og redusere ulykker.
Sammenlignet med en sykkelveger eller jernbanestier kan sykkelgater og sykkelprioriterte gater være rimeligere å konstruere dersom man, i likhet med kjørefeltreduksjon, kan benytte eksisterende infrastruktur uten store endringer. De bør planlegges som en del av et sammenhengende nettverk av gater med god sykkelkomfort og trygghet.