Nattsykling

Opplyst sykkelveg i VUDA Central Park, India

Sykling i mørket, også kalt mørkesykling eller nattsykling, innebærer å sykle når det er mørkt, enten som transportsykling, rekreasjon eller idrett.

Sykling etter mørkets frembrudd skiller seg fra sykling i dagslys blant annet ved at det er krav om sykkelbelysning, typisk en hvit forlykt og rød baklykt. Forlykten hjelper syklisten med å se vegen foran seg, og bør være utformet slik at den ikke blender andre trafikanter. For- og baklykt gjør også syklisten mer synlig for andre syklister og medtrafikanter. Det er også krav om refleks på sykkelen, og det kan også være hensiktsmessig med godt synlige klær eller markeringslys.

Godt vedlikeholdte sykkelveger og andre typer adskilt sykkelinfrastruktur av jevnt dekke og høy kvalitet kan være godt egnet for trygg nattsykling, mens delt infrastruktur som sykkelfelt eller gang- og sykkelveger kan føre til større risiko for sammenstøt med bilister eller fotgjengere enn på dagtid grunnet dårligere sikt. Det har vært uttrykt skepsis til sykkelfelt på nattestid.

Sykling i mørket er ofte assosiert med større risiko for ulykker, men dette kan særlig gjelde på tidspunkter med mye biltrafikk som på kveld og tidlig nattestid. På den andre siden har det de siste årene blitt populært med treningsturer på natten eller tidlig på morgenkvisten, såkalt «nattpatrulje» eller «morgenpatrulje» (engelsk: dawn patrol), nettopp fordi det er mindre trafikk på disse tidspunktene.

Noen langdistanse sykkelritt må gjennomføres gjennom natten på grunn av sin lengde. Noen eksempler er Paris–Brest–Paris i Frankrike eller Styrkeprøven i Norge.

Historie

Se også: Sykkelbelysning

Sykling i mørket har trolig blitt gjort så lenge sykler har funnes. I 1876 kom de første sykkellampene som gikk på olje. I 1888 kom de første elektriske sykkellyktene, og fra 1898 begynte elektriske sykkellykter å bli sett på som et brukbart alternativ. Lykter med dynamo har i lang tid vært populære for sykling i mørket, særlig for sykkelturister som skal sykle lange avstander uten støtteapparat. I de senere årene har LED-lykter med oppladbare litiumbatterier gitt rimelige lykter med kraftig og langvarig lys.

Synlighet

Syklister med ulike dekorative lys

Om natten trenger en syklist lys for å se vegen foran seg. Lykter kan også lyse opp syklisten slik at vedkommende blir mer synlig for andre trafikanter, men det er viktig at lyktene ikke blender andre trafikanter. I Norge er det krav om at syklistens belysning skal være synlig fra 300 meters avstand. Lys og reflekser for sykler omfattes av den internasjonale standarden ISO 6742.

Blinkende lys er omdiskutert. Det kan fange oppmerksomheten til andre trafikanter, men kan også være forvirrende. I enkelte land, som Tyskland i følge StVZO-reglene, er blinkende sykkellys forbudt. Noen land påbyr også refleks på siden av dekkene.

Reflekterende materiale som er plassert slik at det synliggjør kroppsbevegelser kan være lettere å gjenkjenne for andre trafikanter. Eksperimenter har vist at syklister med både refleksvest og refleks på ankler og knær ble oppdaget på betydelig lengre avstand enn syklister som kun brukte refleksvest eller var kledd i svarte klær. Samme studie viste at verken bruk av blinkende eller fast sykkellykt førte til at syklisten ble oppdaget fra lengre avstand, og antydet at syklister som bruker lys derfor kan få en overdreven trygghet på egen synlighet. En oppfølgingsstudie viste at syklister overvurderte avstanden bilister kunne oppdage dem på om natten, og undervurderte nytten av reflekser på ankler og knær.

Trygghet

Se også: Sykkeltrygghet
Sykkelpatrulje om natten

Å sykle i mørket er forbundet med høyere frekvens av skader enn å sykle i dagslys. En studie fra det nederlandske trafikksikkerhetsinstituttet Stichting Wetenschappelijk Onderzoek Verkeersveiligheid (SWOV, direkte oversatt: «Stiftelsen for vitenskapelig forskning på trafikksikkerhet») viste at skadefrekvensen (altså skader i forhold til tilbakelagt distanse) var høyere i mørket sent på kvelden enn i dagslys, og betydelig høyere i mørket tidlig om morgenen. En kontrollert studie i Danmark fant at syklister som brukte permanent kjørelys både på dag- og nattestid rapporterte 19% færre skader gjennom et år sammenlignet med kontrollgruppen.

Effekt på sykling

Mørke gjør at færre velger å sykle. En senere studie i England viste betydelig større nedgang i sykling etter mørkets frembrudd på steder uten vegbelysning, og konkluderte med at belysning kan fremme sykling i mørke. Den samme studien viste til undersøkelser som tyder på at dårlig opplyste strekninger virker avskrekkende på syklister, og at særlig færre kvinner (23%) enn menn (36%) følte seg trygge når de syklet i mørket.

Rekreasjon og sport

Gruppeturer

Dunwich Dynamo er en delvis organisert sykkeltur som har blitt arrangert siden 1992, og strekker seg cirka 180 km fra London Fields i Hackney til Dunwich på kysten av Suffolk. Det forsøkes å legge turen til lørdagskvelden som ligger nærmest fullmåne i juli, delvis for tradisjonens skyld og delvis fordi det er enklere å sykle i månelys. Det er gratis å delta og ingen påmelding, og deltakerne drar typisk av gårde mellom 20:00 og 21:00 og ankommer Dunwich mellom 07:00 og 09:00 neste morgen.

Midnight Ridazz er en månedlig nattsykkeltur i Los Angeles som til tider har hatt over 1000 deltakere.

I 2024 oppsto en viral trend i Kina der universitetsstudenter syklet gjennom natten fra Zhengzhou til Kaifeng på lånesykler for å spise dumplings. Etter at så mange som 100 000 deltakere skal ha deltatt en kveld i november innførte politiet trafikkrestriksjoner for å stoppe turene.

Flere Critical Mass har også blitt arrangert etter mørkets frembrudd.

Utholdenhetssykling

Lange sykkelritt går ofte gjennom natten.

I 1891 ble Paris–Brest–Paris arrangert for første gang, og har siden 1931 vært et arrangement uten konkurransepreg. Det arrangeres hvert fjerde år, har en distanse på omtrent 1200 kilometer og en tidsfrist på 90 timer. I en spalte i The Guardian fra 2007 ble rittet omtalt som det mest berømte langdistanserittet som foregår om natten, og som «et epos om søvnmangel og såre rumper».

I ultradistanseritt som går over flere dager må deltakerne håndtere søvnbehovet. En studie av 23 deltakere i ultrarittet Race Across France viste at de som sov mer i løpet av et døgn endte høyere på resultatlisten, mens de som sov mindre var mer søvnige og presterte dårligere på kognitive tester.

I Storbritannia finnes det et miljø for terrengsykkelritt som foregår om natten der enkelte arrangementer først starter etter solnedgang.

Se også