James D. Watson

James D. Watson
Født	James Dewey Watson; 6. apr. 1928; Chicago
Død	6. nov. 2025 (97 år); East Northport
Beskjeftigelse	Biolog, genetiker, zoolog, biokjemiker, molekylærbiolog, akademiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker, skribent, biofysiker, forsker, Nobel Prize winner
Utdannet ved	Indiana University Bloomington (1948–1950; studieretning: zoologi, akademisk grad: ph.d.); University of Chicago (1943–1947; studieretning: zoologi, akademisk grad: Bachelor of Science); South Shore High School
Doktorgrads-; veileder	Salvador Luria
Far	James Dewey Watson
Nasjonalitet	USA
Medlem av	11 oppføringer Royal Society (1981–; Fellow of the Royal Society); National Academy of Sciences (1962–; Member of the National Academy of Sciences of the United States); Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi (ukjent–; Foreign member of the National Academy of Sciences of Ukraine); American Academy of Arts and Sciences (1957–); Det russiske vitenskapsakademi (1988–; foreign member of the Russian Academy of Sciences); European Molecular Biology Organization (1985–); Academia Europaea (1998–; tilknytning: AE section Cell and developmental biology); Royal Irish Academy (2005–; æresmedlem); Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–); Royal Academy of Medicine of Catalonia (2005–; æresmedlem); Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1962–);
Utmerkelser	20 oppføringer Copleymedaljen (1993); Presidentens frihetsmedalje (1977; deles ut av: Gerald Ford); Lomonosov-gullmedaljen (1994); Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960); Gairdner Foundation International-prisen (2002); Honorary Knight Commander of the Order of the British Empire (2002); Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962; sammen med: Francis Crick, Maurice Wilkins); Guggenheim-stipendiet (1965); Philadelphia Liberty Medal (2000); National Medal of Science (1997); John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971); EMBO-medlemskap (1985); Æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona (2005); Utenlandsk medlem av Royal Society (1981); Mendel Medal (2000); Masarykuniversitetets gullmedalje (1998); Æresdoktor ved Hofstra Universitet; Guggenheim-stipendiet (1983); Othmer Gold Medal (2005); Karl Landsteiner Memorial Award
Arbeidssted	Harvard University; University of Cambridge; Cold Spring Harbor Laboratory (1968–2007) (avslutningsårsak: Avskjed); National Institutes of Health; California Institute of Technology (1953–1955) (postdoktor)
Fagfelt	Biokjemi, genetikk, molekylærbiologi, molekylærgenetikk, DNA-struktur, molecular biochemistry
Doktorgrads-; studenter	Mario R. Capecchi; H. Robert Horvitz; Peter Moore; Joan A. Steitz
Kjent for	The Double Helix; Molecular Biology of the Gene
	Signatur
	James D. Watson på Commons

James Dewey Watson (1928–2025) var en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets dobbel helix-struktur, med nukleotider i par (ofte forkortet ATCG).

Forskning

Etter å ha begynt å arbeide sammen med Francis Crick i 1951, bygde de to videre på arbeid foretatt av Rosalind Franklin og Maurice Wilkins, og sammen klarte de å påvise den «doble skruelinjen» (engelsk double helix) som kjennetegner DNA-molekylet; to sukker-fosfat-kjeder er formet som en dobbelt skruelinje med basene ordnet parvis i midten. Resultatet av dette arbeidet ble publisert 25. april 1953, og Watson, Crick og Wilkins mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin for dette i 1962.

Rasekommentarer

I 2007 uttalte Watson at «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres [afrikanere] intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer», noe som førte til at hans arbeidsgiver Cold Spring Harbor Laboratory (CSHL) gav ham sparken. I ettertid beklaget han uttalelsene. Som følge av økonomiske problemer i etterkant av uttalelsene solgte han nobelprismedaljen sin i 2014. Han ble da den første levende nobelprisvinner som har solgt sin medalje. I januar 2019 uttalte han i et intervju med PBS at «[…] there’s a difference on the average between blacks and whites on I.Q. tests. I would say the difference is, it’s genetic.» Intervjuet fikk CSHLs styreleder Marilyn Simons og administrerende direktør Bruce Stillman til å komme med en uttalelse der de tok avstand fra Watsons meninger. De hevder at hans uttalelser i praksis reverserer beklagelsene han kom med i 2007, og at de dermed så seg nødt til å frata ham de resterende forskertitlene han hadde hos CSHL. Intervjuet ble innspilt sommeren 2018. I oktober 2018 ble Watson innlagt på sykehus etter at han ble utsatt for en bilulykke.

Priser (utvalg)

1993 – Copleymedaljen
1962 – Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1960 – Albert Lasker Basic Medical Research Award

Utmerkelser

Presidentens Frihetsmedalje (1977)
Philadelphia Liberty Medal (2000)
Kommandørridder (KBE) av Den britiske imperieordenen (2002)

Referanser

↑ Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Dewey Watson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biography.com, besøkt 22. juli 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Babelio, oppført som James Dewey Watson, Babelio forfatter-ID 176121^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Store norske leksikon, oppført som James Watson, Store norske leksikon-ID James_Watson^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID James_Watson, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The New York Times, «James D. Watson, Co-Discoverer of the Structure of DNA, Is Dead at 97», verkets språk engelsk, utgitt 7. november 2025, besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The New York Times, www.nytimes.com, besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Geni.com^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ LIBRIS, Libris-URI khwz1v532ffplh9, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Dr James Watson FRS | Royal Society Fellow», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «James D. Watson – NAS», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Watson James Duty», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «James Dewey Watson | American Academy of Arts and Sciences», besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Уотсон Джеймс Дьюи. | ИС АРАН», besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Find people in the EMBO Communities», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.ae-info.org, AE member ID Watson_James^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Dr James Dewey Watson», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Watson, James D. (1928-2025)», verkets språk katalansk, besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «James Watson», verkets språk dansk, besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ publ.royalacademy.dk, side(r) 171^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ congress.gov, «Presidential Medal of Freedom», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Q100406926, www.ras.ru^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Lasker-stiftelsen, «1960 Winners»^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The Gairdner Foundation Awards, www.gairdner.org, besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Watson a Knight, But Not a 'Sir'», hefte 5553, side(r) 267, publisert i Science, DOI 10.1126/SCIENCE.295.5553.267B, bind 295, utgitt 11. januar 2002^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Who's Who, Who's Who UK-ID U39051^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1962», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Guggenheim fellows ID james-d-watson^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Past Recipients of the Liberty Medal | Constitution Center», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ EBSCO Information Services, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ European Molecular Biology Organization, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Universitat Autònoma de Barcelona, «James D. Watson»^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 372^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ genetics.org.uk^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Masaryk-universitetet, «James Watson», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Science History Institute, «Francis Crick, Rosalind Franklin, James Watson, and Maurice Wilkins: These four scientists codiscovered the double-helix structure of DNA, which formed the basis for modern biotechnology.», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Cold Spring Harbor Laboratory, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Watson Loses Cold Spring Harbor Post», publisert i Science, utgitt 19. oktober 2007, besøkt 15. januar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Between biochemistry, physics, and politics. Characteristics of molecular biology in the USSR (1930s–1960s)^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biografi, besøkt 22. juli 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ American Scientist, www.americanscientist.org^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 3 "P.A.M.Dirac Biography"; besøksdato: 22. juli 2018; publisert i: biography.com.
1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720325, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720325, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
↑ Encyclopædia Britannica, besøkt 17. april 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Madeleine Hatlo (15. januar 2019). «Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler». Dagbladet. Besøkt 15. januar 2019.
↑ Cornelia Dean (19. oktober 2007). «Nobel Winner Issues Apology for Comments About Blacks». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019.
1 2 Amy Harmon (1. januar 2019). «James Watson Had a Chance to Salvage His Reputation on Race. He Made Things Worse.». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019.
↑ Marilyn Simons Ph.D, Bruce Stillman, Ph.D (11. januar 2019). «Statement by Cold Spring Harbor Laboratory addressing remarks by Dr. James D. Watson in “American Masters: Decoding Watson”» (på engelsk). Cold Spring Harbor Laboratory. Besøkt 15. januar 2019.

Eksterne lenker

(en) James D. Watson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) James D. Watson på Internet Movie Database

(en) James D. Watson hos The Movie Database
(en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962 hos Nobelprize.org

(en) James D. Watson hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1962

[hash-cdab9e3ac66ef8c199b3342042d0612bc510e0b0-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Dewey Watson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a8a06cc187f124ac70df05716dc16b4c6aa86b55-2] 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biography.com, besøkt 22. juli 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b7d705f09586ed44444f7c63e81b4080d7d4477c-3] Babelio, oppført som James Dewey Watson, Babelio forfatter-ID 176121^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9f54f18f5d8235a4a7a3ee6c2f0740db9f4bd6e9-4] Store norske leksikon, oppført som James Watson, Store norske leksikon-ID James_Watson^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0a0949722faff1c116d4f25b5cf0c72e2dd1111b-5] Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID James_Watson, besøkt 17. oktober 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-5aaa55044289cb475f6b4621a5e6974006dc4328-6] 1 2 3 Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f99ea649a3118df4f141e29ea42d0ce9e56868d2-7] The New York Times, «James D. Watson, Co-Discoverer of the Structure of DNA, Is Dead at 97», verkets språk engelsk, utgitt 7. november 2025, besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1624569ed3ecb5b89f292f80c49f40767b231c66-8] The New York Times, www.nytimes.com, besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-1f8ad12bcfe3b7fea3d389573b01d1dc0d39d9ec-9] Geni.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d7b735da58efd620280617bcfe0b3369c78174c1-10] LIBRIS, Libris-URI khwz1v532ffplh9, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-35a737896f63609b327a12044695377b8abf415d-11] «Dr James Watson FRS | Royal Society Fellow», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-17aa7583bfec201b33034413f5e91abf1c6bb62b-12] «James D. Watson – NAS», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-854f1eeb6f55b07bb20652e90d3254b47c8e202c-13] «Watson James Duty», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-62295754d22e7c06bb0ecbe702d46a9366177ccc-14] «James Dewey Watson | American Academy of Arts and Sciences», besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8dc031f63730cb735e5b92df0fb78a6999ae9faa-15] «Уотсон Джеймс Дьюи. | ИС АРАН», besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-53dd5afba10c24daee17a28ee5eb89241a5193b2-16] «Find people in the EMBO Communities», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f40099f7c1fb3c37d17f4342ac93cd5f960c0362-17] www.ae-info.org, AE member ID Watson_James^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ba822140e7c64cf17ede0b55df49ea3c4a77db08-18] «Dr James Dewey Watson», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d2fa25f26d44595c112b7e1996c0e6426aee501e-19] «Watson, James D. (1928-2025)», verkets språk katalansk, besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c64383757d632244522058fc0ea7024bdaa9896d-20] «James Watson», verkets språk dansk, besøkt 15. mars 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-aeddb882ea9bdbc66550e8e54573dc88ef04cd5f-21] ubl.royalacademy.dk, side(r) 171^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-51141e1514645682d6bef19e42d5903d35bb761e-22] Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e4229ab87a3685859c7a7678d1036167fed788d5-23] ress.gov, «Presidential Medal of Freedom», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b412f0e3552d9b86fc816b88668a70aef0ca8fc3-24] Q100406926, www.ras.ru^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ed6be137d241a2f40343ce76a124d56b0f841689-25] Lasker-stiftelsen, «1960 Winners»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9b9b18ddc74c5d04fb8bbe350e3258c325892b35-26] The Gairdner Foundation Awards, www.gairdner.org, besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9e15325f99fc0aa7cde5b5a1d64017ead09e108d-27] «Watson a Knight, But Not a 'Sir'», hefte 5553, side(r) 267, publisert i Science, DOI 10.1126/SCIENCE.295.5553.267B, bind 295, utgitt 11. januar 2002^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-da514ce311ede75da2f510057364bf77de56a2db-28] Who's Who, Who's Who UK-ID U39051^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-663a9137bb3ed64ee05f83cd464a9d7fc5142e65-29] Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9803d7ce58171685289d75cef9a7b1b4a9308ac7-30] rize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1962», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2f18993d0e3308cf1c58a4f8bb6e1e0fb129499e-31] 1 2 Guggenheim fellows ID james-d-watson^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-70c6226f16db2b2c29297217b5f188e6bcade010-32] «Past Recipients of the Liberty Medal | Constitution Center», besøkt 19. juli 2026^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3d29c7fd9bf85d3cccf01e7edde2333294ba0e50-33] EBSCO Information Services, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a776c0cea71d72816eac238da8ea9b3fbae1d341-34] European Molecular Biology Organization, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d8d92c7cae796e9641acd37c5fc3c4a8c4c2be3c-35] Universitat Autònoma de Barcelona, «James D. Watson»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c530b59ef37f56a53d4e5c33facb4ba61ca99c30-36] Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 372^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d9c952e8d365c29bed52a6cacf88b87713c881e4-37] tics.org.uk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-19b6522b871c2d91ef32bea556a17857e0cfcff1-38] Masaryk-universitetet, «James Watson», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e8902295a894aa600bc5429f069fd4559c06b241-39] Science History Institute, «Francis Crick, Rosalind Franklin, James Watson, and Maurice Wilkins: These four scientists codiscovered the double-helix structure of DNA, which formed the basis for modern biotechnology.», besøkt 10. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-450a108d92f7a223287bb87a7929bd730d8a4d12-40] Cold Spring Harbor Laboratory, «James D. Watson», besøkt 9. november 2025^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-47b9f1fd3a79214a1030f9484494448749be9cfb-41] «Watson Loses Cold Spring Harbor Post», publisert i Science, utgitt 19. oktober 2007, besøkt 15. januar 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-794f09eff67cd58c0a6dda68cae450e17a0c5620-42] Between biochemistry, physics, and politics. Characteristics of molecular biology in the USSR (1930s–1960s)^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4b2ae7b2e9b603164a0cb69ef672f41f1f0e14b3-43] «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biografi, besøkt 22. juli 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2c4b5debdbcc9b53e2678d601d7aab06a209ce46-44] American Scientist, www.americanscientist.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-a8a06cc187f124ac70df05716dc16b4c6aa86b55-v18-45] 1 2 3 "P.A.M.Dirac Biography"; besøksdato: 22. juli 2018; publisert i: biography.com.

[wikidata-aca537b1488fbbcc0eb68e3761d0a09112782279-v18-46] 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720325, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[wikidata-d2b9bca151aa77620f8b1709067fa1deac404564-v18-47] Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000720325, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/

[hash-3d7bf16ff8fbc6190b55506a26589542bd4bb85c-48] Encyclopædia Britannica, besøkt 17. april 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[49] Madeleine Hatlo (15. januar 2019). «Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler». Dagbladet. Besøkt 15. januar 2019.

[50] Cornelia Dean (19. oktober 2007). «Nobel Winner Issues Apology for Comments About Blacks». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019.

[reputation-51] 1 2 Amy Harmon (1. januar 2019). «James Watson Had a Chance to Salvage His Reputation on Race. He Made Things Worse.». The New York Times (på engelsk). Besøkt 15. januar 2019.

[52] Marilyn Simons Ph.D, Bruce Stillman, Ph.D (11. januar 2019). «Statement by Cold Spring Harbor Laboratory addressing remarks by Dr. James D. Watson in “American Masters: Decoding Watson”» (på engelsk). Cold Spring Harbor Laboratory. Besøkt 15. januar 2019.

James D. Watson

Født		James Dewey Watson 6. apr. 1928 Chicago
Død		6. nov. 2025 (97 år) East Northport
Beskjeftigelse		Biolog, genetiker, zoolog, biokjemiker, molekylærbiolog, akademiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker, skribent, biofysiker, forsker, Nobel Prize winner
Utdannet ved		Indiana University Bloomington (1948–1950; studieretning: zoologi, akademisk grad: ph.d.) University of Chicago (1943–1947; studieretning: zoologi, akademisk grad: Bachelor of Science) South Shore High School
Doktorgrads- veileder		Salvador Luria
Far		James Dewey Watson
Nasjonalitet		USA
Medlem av		11 oppføringer Royal Society (1981–; Fellow of the Royal Society) National Academy of Sciences (1962–; Member of the National Academy of Sciences of the United States) Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi (ukjent–; Foreign member of the National Academy of Sciences of Ukraine) American Academy of Arts and Sciences (1957–) Det russiske vitenskapsakademi (1988–; foreign member of the Russian Academy of Sciences) European Molecular Biology Organization (1985–) Academia Europaea (1998–; tilknytning: AE section Cell and developmental biology) Royal Irish Academy (2005–; æresmedlem) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–) Royal Academy of Medicine of Catalonia (2005–; æresmedlem) Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1962–)
Utmerkelser		20 oppføringer Copleymedaljen (1993) Presidentens frihetsmedalje (1977; deles ut av: Gerald Ford) Lomonosov-gullmedaljen (1994) Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960) Gairdner Foundation International-prisen (2002) Honorary Knight Commander of the Order of the British Empire (2002) Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962; sammen med: Francis Crick, Maurice Wilkins) Guggenheim-stipendiet (1965) Philadelphia Liberty Medal (2000) National Medal of Science (1997) John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971) EMBO-medlemskap (1985) Æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona (2005) Utenlandsk medlem av Royal Society (1981) Mendel Medal (2000) Masarykuniversitetets gullmedalje (1998) Æresdoktor ved Hofstra Universitet Guggenheim-stipendiet (1983) Othmer Gold Medal (2005) Karl Landsteiner Memorial Award
Arbeidssted		Harvard University University of Cambridge Cold Spring Harbor Laboratory (1968–2007) (avslutningsårsak: Avskjed) National Institutes of Health California Institute of Technology (1953–1955) (postdoktor)
Fagfelt		Biokjemi, genetikk, molekylærbiologi, molekylærgenetikk, DNA-struktur, molecular biochemistry
Doktorgrads- studenter		Mario R. Capecchi H. Robert Horvitz Peter Moore Joan A. Steitz
Kjent for		The Double Helix Molecular Biology of the Gene
Signatur

James D. Watson på Commons