| António Egas Moniz | |||
|---|---|---|---|
| Født | António Caetano de Abreu Freire de Resende 29. nov. 1874 Avanca, Estarreja, Portugal | ||
| Død | 13. desember 1955 (81 år) Lisboa | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, nevroviter, lege, nevrokirurg, universitetslærer, psykiater, nevrolog, diplomat, skribent, forfatter, utenriksminister | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor nauk | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
| Nasjonalitet | Portugisisk | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1949) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Coimbra Universitetet i Lisboa | ||
| Fagfelt | Nevrologi | ||
| Kjent for | prefrontal leucotomi; Cerebral angiografi | ||
António Caetano de Abreu Freire Egas Moniz, også kjent som Egas Moniz [ˈɛɡɐʃ muˈniʃ], (født 29. november 1874 i Avanca i Estarreja i Portugal, død 13. desember 1955 i Lisboa) var en portugisisk lege. Han vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for oppdagelsen av prefrontal leucotomi (lobotomi) som behandling av schizofrene psykoser. Han er også kjent for utvikling av cerebral angiografi (radiologisk fremstilling av hjernens blodkar).
Ifølge Nobelprisen er hans viktigste publikasjoner: