

Sykkelrelatert lovgivning er de delene av nasjonal vegtrafikklovgivning og andre lover som gjelder sykling. Ifølge FN-konvensjonen om vegtrafikk har syklister rett til å sykle på vegen. Flere europeiske land, inkludert Tyskland, Frankrike, Danmark, Belgia og Nederland, har en ansvarslovgivning som gir en juridisk antagelse om at det automatisk er bilisten som anses som ansvarlig for eventuelle skader som oppstår hvis de kolliderer med en syklist. Dette kan gjelde uavhengig av om syklisten har gjort noe feil, og kan påvirke bilisters oppførsel betydelig når de møter syklister.
Lovverket varierer fra land til land, men generelt har syklisters rettigheter til vegen vært nedfelt i internasjonal lov siden 1968 med tiltredelsen av FN-konvensjonen om vegtrafikk. I henhold til traktaten har sykler juridisk status som kjøretøy, og syklister har juridisk status som førere av kjøretøy. Det er over 150 parter i traktaten, inkludert USA, Canada, Mexico, Storbritannia, Irland, nesten hele Europa, Australia, New Zealand, Japan og Kina. I land som har signert traktaten er dens bestemmelser innlemmet i nasjonal lovgivning.
I noen land har syklister egne regler ved trafikklys og separate lysfaser.
I Tyskland og andre steder[klargjør] får all trafikk i en gitt retning (bilister, syklister og fotgjengere) grønt lys samtidig i kryss med separate anlegg. Svingende biltrafikk plikter å vente til syklister og fotgjengere har passert krysset før de fortsetter. I denne situasjonen får alle transportmåtene lik grønntid.
I København har syklistspesifikke trafikksignaler blitt satt opp for å gi grønne bølger for sykkeltrafikk i rushtiden, ved at intervallene på lysene er satt opp slik at syklister som holder en typisk gjennomsnittsfart har mye større sannsynlighet for å møte grønne lys på turen.
I Storbritannia og Irland derimot begrenses fotgjengere til en egen signalfase, atskilt fra og vanligvis mye kortere enn den grønne fasen for bilister (f.eks. 6–12 sekunder mot signalsyklustider på opptil 120 sekunder). Hvis syklister skulle bli skilt fra biltrafikk og behandlet på lignende måte som fotgjengere vil det dermed innebære en betydelig reduksjon i grønntid for sykkeltrafikken i alle kryss. I Cambridge i England førte denne formen for syklistspesifikke trafikksignaler til forsinkelser for syklister, og dertil at flere syklister ignorerte sykkelifrastrukturen og i stedet valgte å sykle sammen med bilene. Noe lignende skjedde i et sykkelvegprosjekt i Paris i 1999, hvor syklistene fikk dobbelt så mange trafikksignaler som motorisert trafikk og måtte regne med å vente over 1 minutt for å få 7 sekunders grønt lys.
I Norge har Statens vegvesen utarbeidet en veiledning for syklister om hvor det er lov til å sykle, basert på hva som er gjeldende rett.
| Oppmerket og eksklusiv | Oppmerket, men ikke eksklusiv | Delt med andre trafikantgrupper | |
|---|---|---|---|
| Beskrivelse | Bilister er utestengt fra å kjøre eller parkere, og syklister kan være pålagt å bruke hvis tilgjengelig. | Bilister har lov til å kjøre eller parkere, syklister er ikke pliktige til å bruke. | Ingen kjørefeltmarkering utover kanskje et malt symbol eller skilt som viser lovlig tilgang for syklister og bilister |
| Østerrike | Radfahrstreifen («sykkelfelt»), kontinuerlig linje, trafikkskilt om obligatorisk sykkelveg | Mehrzweckstreifen (flerbruksfelt), ligner på en vegskulder | |
| Belgia | fietspad (flamsk) eller piste cyclable (fransk), ingen forskjell fra sykkelveg i belgisk jus, merket med striplet linje på begge sider | fietssuggestiestrook (flamsk) eller bande cyclable suggérée (fransk), «foreslått sykkelfelt», farget asfalt (men aldri rød) og med sykkelsymbol | Delesymbol |
| Canada | Bruk av bikelanes (sykkelfelt) er ikke obligatorisk for syklister i noen provincer | Delesymbol | |
| Tsjekkia | vyhrazený (cyklistický) jízdní pruh (reservert sykkelfelt), merket med kontinuerlig linje, merket med sykkelveg | cyklistický jízdní pruh (sykkelfelt), begrenset med en striplet linje, og har et enkelt sykkelsymbol | Delt kjørefelt merket med piktogramový koridor eller cyklopiktokoridor, har delesymbol og ingen avgrensning |
| Frankrike | bande cyclable obligatoire (obligatorisk sykkelfelt), kontinuerlig linje, med obligatorisk rundt trafikkskilt.
bande cyclable conseillée et réservée (anbefalt og reservert sykkelfelt), striplet linje, med ikke-obligatorisk firkantet skilt |
voies partagées (delt felt) med delesymbol | |
| Tyskland | Radfahrstreifen (sykkelfelt), kontinuerlig linje, obligatorisk rundt skilt | Schutzstreifen (beskyttet felt), striplet linje og enkelt sykkelsymbol. Vanligvis må biler holde seg til venstre for grensen, og syklister til høyre, men i visse situasjoner kan sidene være omvendt | Trafikkreglene tillater bare delt bruk i bussfelt, men forbyr ikke delesymbol i vanlige kjørefelt. Enkle sykkelsymboler blir brukt. |
| Italia | corsia ciclabile (sykkelsti) | ||
| Nederland | fietsstrook met doorgetrokken streep ( sykkelfelt med sammehengende linje), obligatorisk og eksklusiv
fietsstrook met onderbroken streep (sykkelfelt med striplet linje), også obligatorisk for syklister, men delt med motorister |
fietssuggestiestrook (anbefalt sykkelfelt), valgfritt men ikke eksklusivt, ingen sykkelsymbol, rød asfalt og (hovedsakelig) striplet linje eller annen spesiell overflate | |
| Norge | Sykkelveg ellersykkelsti, valgfritt og eksklusivt for syklister, merket med firkantet skilt av enkel sykkel
Sykkelfelt, på vegskulder, merket med striplet linje Velostrada, fysisk adskilt fra annen bilister og gående |
Gang- og sykkelveg | |
| Polen | pas rowerowy | ||
| Sveits | Radstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule sammenhengende linjer | Radstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule striplede linjer | Sjeldent på grunn av forbud i føderalt lovverk[trenger referanse] |
| Storbritannia | mandatory cycle lane (reservert sykkelfelt), reservert for syklister, men faktisk ikke obligatorisk å bruke for syklister. Merket med sammenhengende linje. | advisory cycle lane, (foreslått sykkelfelt), ikke reservert for syklister, merket med striplet linje | |
| USA | bikelane (sykkelfelt) er ikke obligatorisk å bruke for syklister i noen delstater | dashed cycle lane (striplet sykkelfelt) er bare under utprøving,[når?] her må syklisten holde seg innenfor feltet inni feltet (lane-in-lane) for å ha alle rettigheter[klargjør] | shared lane (delt felt), kjørefelt med biltrafikk og delesymbol |

Australias sykkellover varierer en del mellom ulike delstater og territorier. Det er et av få land hvor det er påbudt med sykkelhjelm. I New South Wales må syklister over 18 år bære personlig identifikasjon. Sykling på fortau er tillatt noen stater og territorier, men er forbudt i andre. I flere stater og territorier (men ikke alle) er det også påbudt med sykkellykt om natten.
I Belgia og Frankrike er det tillatt med sykling på rødt lys dersom det er merket med et spesielt vikepliktskilt for syklister.
I de fleste land er sykkelveger vanligvis stengt for alle motoriserte kjøretøy. Et unntak er noen få sykkelveger i Nederland som i tillegg er åpne for mopeder, men disse er kontroversielle og vil muligens avvikles.
Noen steder er det påkrevd at syklister bruker sykkelveger der de finnes (altså «obligatoriske sykkelveger», vanligst i Danmark og Nederland), mens andre steder kan syklister velge om de vil bruke sykkelvegen eller benytte en parallell kjørebane (altså «tilretteleggende sykkelveger», som er vanligst i Norge).
Eksempler på østerrikske skilter for ulike typer sykkelinfrastruktur:
En rekke europeiske land, inkludert sykkellandene Danmark og Nederland, samt Frankrike, Italia, Tyskland, Østerrike og Sverige, har bestemmelser om objektivt ansvar for å beskytte myke trafikanter som syklister. Norge har ikke en slik lov,[trenger referanse] men syklister og miljøpolitikere har ytret ønske om lignende bestemmelser. I Nederland antar for eksempel loven at den sterkeste deltakeren (for eksempel en bilfører) er ansvarlig i tilfelle en ulykke med en svakere part (for eksempel en syklist), med mindre det kan bevises at syklistens oppførsel ikke kunne ha vært forventet.
I 1880- og 1890-årene reiste flere amerikanske syklister sak for å hevde sin juridiske rett til å sykle på vegene. Den første boken om sykkelrett var The Road Rights and Liabilities of Wheelmen fra 1895 skrevet av den amerikanske advokaten George Burr Clementson, hvor han diskuterte de banebrytende sakene fra 1880- og 1890-årene som konkluderte med at syklister hadde rett til å bruke vegen.
I 1980-årene hadde svært mange byer og delstater i USA vedtatt regler om sykling og syklister, og noen advokater hadde begynt å spesialisere seg innen jus relatert til sykkelbruk.