Sykkelrelatert lovgivning

Syklist venter på lyssignal for syklister i Helsingfors
Sykkelsignal i Rotterdam

Sykkelrelatert lovgivning er de delene av nasjonal vegtrafikklovgivning og andre lover som gjelder sykling. Ifølge FN-konvensjonen om vegtrafikk har syklister rett til å sykle på vegen. Flere europeiske land, inkludert Tyskland, Frankrike, Danmark, Belgia og Nederland, har en ansvarslovgivning som gir en juridisk antagelse om at det automatisk er bilisten som anses som ansvarlig for eventuelle skader som oppstår hvis de kolliderer med en syklist. Dette kan gjelde uavhengig av om syklisten har gjort noe feil, og kan påvirke bilisters oppførsel betydelig når de møter syklister.

Internasjonale rettigheter

Lovverket varierer fra land til land, men generelt har syklisters rettigheter til vegen vært nedfelt i internasjonal lov siden 1968 med tiltredelsen av FN-konvensjonen om vegtrafikk. I henhold til traktaten har sykler juridisk status som kjøretøy, og syklister har juridisk status som førere av kjøretøy. Det er over 150 parter i traktaten, inkludert USA, Canada, Mexico, Storbritannia, Irland, nesten hele Europa, Australia, New Zealand, Japan og Kina. I land som har signert traktaten er dens bestemmelser innlemmet i nasjonal lovgivning.

Nasjonal lovgivning

I noen land har syklister egne regler ved trafikklys og separate lysfaser.

I Tyskland og andre steder[klargjør] får all trafikk i en gitt retning (bilister, syklister og fotgjengere) grønt lys samtidig i kryss med separate anlegg. Svingende biltrafikk plikter å vente til syklister og fotgjengere har passert krysset før de fortsetter. I denne situasjonen får alle transportmåtene lik grønntid.

I København har syklistspesifikke trafikksignaler blitt satt opp for å gi grønne bølger for sykkeltrafikk i rushtiden, ved at intervallene på lysene er satt opp slik at syklister som holder en typisk gjennomsnittsfart har mye større sannsynlighet for å møte grønne lys på turen.

I Storbritannia og Irland derimot begrenses fotgjengere til en egen signalfase, atskilt fra og vanligvis mye kortere enn den grønne fasen for bilister (f.eks. 6–12 sekunder mot signalsyklustider på opptil 120 sekunder). Hvis syklister skulle bli skilt fra biltrafikk og behandlet på lignende måte som fotgjengere vil det dermed innebære en betydelig reduksjon i grønntid for sykkeltrafikken i alle kryss. I Cambridge i England førte denne formen for syklistspesifikke trafikksignaler til forsinkelser for syklister, og dertil at flere syklister ignorerte sykkelifrastrukturen og i stedet valgte å sykle sammen med bilene. Noe lignende skjedde i et sykkelvegprosjekt i Paris i 1999, hvor syklistene fikk dobbelt så mange trafikksignaler som motorisert trafikk og måtte regne med å vente over 1 minutt for å få 7 sekunders grønt lys.

I Norge har Statens vegvesen utarbeidet en veiledning for syklister om hvor det er lov til å sykle, basert på hva som er gjeldende rett.

Ulike lands merking av sykkelinfrastruktur

Oppmerket og eksklusiv Oppmerket, men ikke eksklusiv Delt med andre trafikantgrupper
Beskrivelse Bilister er utestengt fra å kjøre eller parkere, og syklister kan være pålagt å bruke hvis tilgjengelig. Bilister har lov til å kjøre eller parkere, syklister er ikke pliktige til å bruke. Ingen kjørefeltmarkering utover kanskje et malt symbol eller skilt som viser lovlig tilgang for syklister og bilister
Østerrike Radfahrstreifen («sykkelfelt»), kontinuerlig linje, trafikkskilt om obligatorisk sykkelveg Mehrzweckstreifen (flerbruksfelt), ligner på en vegskulder
Belgia fietspad (flamsk) eller piste cyclable (fransk), ingen forskjell fra sykkelveg i belgisk jus, merket med striplet linje på begge sider fietssuggestiestrook (flamsk) eller bande cyclable suggérée (fransk), «foreslått sykkelfelt», farget asfalt (men aldri rød) og med sykkelsymbol Delesymbol
Canada Bruk av bikelanes (sykkelfelt) er ikke obligatorisk for syklister i noen provincer Delesymbol
Tsjekkia vyhrazený (cyklistický) jízdní pruh (reservert sykkelfelt), merket med kontinuerlig linje, merket med sykkelveg cyklistický jízdní pruh (sykkelfelt), begrenset med en striplet linje, og har et enkelt sykkelsymbol Delt kjørefelt merket med piktogramový koridor eller cyklopiktokoridor, har delesymbol og ingen avgrensning
Frankrike bande cyclable obligatoire (obligatorisk sykkelfelt), kontinuerlig linje, med obligatorisk rundt trafikkskilt.

bande cyclable conseillée et réservée (anbefalt og reservert sykkelfelt), striplet linje, med ikke-obligatorisk firkantet skilt

 voies partagées (delt felt) med delesymbol
Tyskland Radfahrstreifen (sykkelfelt), kontinuerlig linje, obligatorisk rundt skilt Schutzstreifen (beskyttet felt), striplet linje og enkelt sykkelsymbol. Vanligvis må biler holde seg til venstre for grensen, og syklister til høyre, men i visse situasjoner kan sidene være omvendt Trafikkreglene tillater bare delt bruk i bussfelt, men forbyr ikke delesymbol i vanlige kjørefelt. Enkle sykkelsymboler blir brukt.
Italia corsia ciclabile (sykkelsti)
Nederland fietsstrook met doorgetrokken streep ( sykkelfelt med sammehengende linje), obligatorisk og eksklusiv

fietsstrook met onderbroken streep (sykkelfelt med striplet linje), også obligatorisk for syklister, men delt med motorister

 fietssuggestiestrook (anbefalt sykkelfelt), valgfritt men ikke eksklusivt, ingen sykkelsymbol, rød asfalt og (hovedsakelig) striplet linje eller annen spesiell overflate
Norge Sykkelveg ellersykkelsti, valgfritt og eksklusivt for syklister, merket med firkantet skilt av enkel sykkel

Sykkelfelt, på vegskulder, merket med striplet linje

Velostrada, fysisk adskilt fra annen bilister og gående

 Gang- og sykkelveg

Delesymbol,

Sykkelprioritert gate

Polen pas rowerowy
Sveits Radstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule sammenhengende linjer Radstreifen, også kalt Velostreifen (sykkelfelt), merket med gule striplede linjer Sjeldent på grunn av forbud i føderalt lovverk[trenger referanse]
Storbritannia mandatory cycle lane (reservert sykkelfelt), reservert for syklister, men faktisk ikke obligatorisk å bruke for syklister. Merket med sammenhengende linje. advisory cycle lane, (foreslått sykkelfelt), ikke reservert for syklister, merket med striplet linje
USA bikelane (sykkelfelt) er ikke obligatorisk å bruke for syklister i noen delstater dashed cycle lane (striplet sykkelfelt) er bare under utprøving,[når?] her må syklisten holde seg innenfor feltet inni feltet (lane-in-lane) for å ha alle rettigheter[klargjør] shared lane (delt felt), kjørefelt med biltrafikk og delesymbol

Nasjonale regler

Belgisk B23-skilt som betyr at syklister kan tolke rødt lys som vikeplikt

Australia

Australias sykkellover varierer en del mellom ulike delstater og territorier. Det er et av få land hvor det er påbudt med sykkelhjelm. I New South Wales må syklister over 18 år bære personlig identifikasjon. Sykling på fortau er tillatt noen stater og territorier, men er forbudt i andre. I flere stater og territorier (men ikke alle) er det også påbudt med sykkellykt om natten.

Europa

I Belgia og Frankrike er det tillatt med sykling på rødt lys dersom det er merket med et spesielt vikepliktskilt for syklister.

I de fleste land er sykkelveger vanligvis stengt for alle motoriserte kjøretøy. Et unntak er noen få sykkelveger i Nederland som i tillegg er åpne for mopeder, men disse er kontroversielle og vil muligens avvikles.

Noen steder er det påkrevd at syklister bruker sykkelveger der de finnes (altså «obligatoriske sykkelveger», vanligst i Danmark og Nederland), mens andre steder kan syklister velge om de vil bruke sykkelvegen eller benytte en parallell kjørebane (altså «tilretteleggende sykkelveger», som er vanligst i Norge).

  • I Storbritannia er cycletracks definert som sykkelveger (cycleways) som er fysisk adskilt fra kjørebanen. De er ikke obligatorisk å bruke, og med andre ord kan syklister også sykle på den paralelle kjørebanen. Det er ikke tillatt å sykle på fortauet, men fotgjengere kan gå i sykkelvegen (cycletrack) hvis det ikke er et fortau.
  • I Nederland har de fleste store vegene tilstøtende sykkelveger (fietspaden), og de fleste sykkelvegene ekskluderer motoriserte kjøretøy, samt at syklister er påkrevd å bruke sykkelvegen hvis den er tilgjengelig. Mopeder (bromfiets) har lov eller er påbudt å bruke noen sykkelveger dersom de er merket med et eget skilt for sykkel- og mopedveg (fiets- en bromfietspaden). Ikke-obligatoriske sykkelveger er sjeldne, men der de eksisterer er de merket med et skilt med ordet fietspad i stedet for en sykkellogo.
  • I Belgia skiller ikke trafikkloven mellom sykkelveger på siden av kjørebanen og sykkelfelt i kjørebanen. Alle sykkelveger ekskluderer motoriserte kjøretøy, og syklister er påkrevd å bruke dem.
  • I Frankrike er sykkelveger og sykkelfelt stengt for all motorisert trafikk. Inntil 1998 var syklister påkrevd å bruke sykkelveger og sykkelfelt hvis de er tilgjengelige. Etter loven skal de fleste sykkelveger være tilretteleggende (conseillée et réservée, «reservert og anbefalt»), men de fleste lokale myndigheter haler ut utskiftingen av runde skilt (påbudsskilt) til rektangulære skilt (anbefaling).
  • I Tyskland endret man i 1997 loven om at bruk av kjørebanen var utgangspunktet. Sykkelveger kan bare gjøres påbudt hvis tryggheten tilsier det, og må tilfredsstille fysiske minstekrav (bredde og retthet). Ikke-obligatoriske sykkelveger må være intuitive gjennom utforming, men skiltes ikke. Siden 2014 er det mulig å bruke spesiell skilting for tovegs ikke-obligatoriske sykkelveger. Det er store forskjeller mellom hvordan disse lovene implementeres lokalt. Et ekstremt tilfelle er de to byene med høyest andel syklister: I Münster må syklister bruke nesten alle sykkelveger dersom de fins, mens i Bremen gjelder dette ikke for over 75% av sykkelvegene. I Bremen har noen sykkelveger blitt erstattet av trafikkdemping i kjørebanen eller av sykkelfelt. I tillegg har Berlin, Köln, München og Hamburg kampanjer hvor de konverterer obligatoriske sykkelveger til tilretteleggende (valgfrie) eller bytter dem ut med sykkelfelt (særlig i Hamburg).
  • I Polen er ekskluderer sykkelveger motoriserte kjøretøy, og kan merkes som obligatoriske eller tilretteleggende sykkelveger.
  • I Italia ekskluderer alle sykkelveger motoriserte kjøretøy, og det er påkrevd at syklister bruker dem hvis de er tilgjengelige.
  • I Sveits ekskluderer alle sykkelveger motoriserte kjøretøy, og krever at syklister bruker dem hvis de er tilgjengelige.
  • I Østerrike ekskluderer sykkelveger motoriserte kjøretøy, og siden 2014 er de valgfrie for syklister, med rektangulære skilt for å skille de fra typiske runde påbudsskilt. En lignende rektangulær versjon har blitt tatt i bruk for gang- og sykkelstier og for sykkelveger attmed gangstier.

Eksempler på østerrikske skilter for ulike typer sykkelinfrastruktur:

Objektivt ansvar som beskyttelse

En rekke europeiske land, inkludert sykkellandene Danmark og Nederland, samt Frankrike, Italia, Tyskland, Østerrike og Sverige, har bestemmelser om objektivt ansvar for å beskytte myke trafikanter som syklister. Norge har ikke en slik lov,[trenger referanse] men syklister og miljøpolitikere har ytret ønske om lignende bestemmelser. I Nederland antar for eksempel loven at den sterkeste deltakeren (for eksempel en bilfører) er ansvarlig i tilfelle en ulykke med en svakere part (for eksempel en syklist), med mindre det kan bevises at syklistens oppførsel ikke kunne ha vært forventet.

USA

I 1880- og 1890-årene reiste flere amerikanske syklister sak for å hevde sin juridiske rett til å sykle på vegene. Den første boken om sykkelrett var The Road Rights and Liabilities of Wheelmen fra 1895 skrevet av den amerikanske advokaten George Burr Clementson, hvor han diskuterte de banebrytende sakene fra 1880- og 1890-årene som konkluderte med at syklister hadde rett til å bruke vegen.

I 1980-årene hadde svært mange byer og delstater i USA vedtatt regler om sykling og syklister, og noen advokater hadde begynt å spesialisere seg innen jus relatert til sykkelbruk.

Se også

Referanser

  1. ↑ Road Safety Needs a New Vision[død lenke], Road Safety Bill: A Safer Streets Coalition briefing for the House of Commons Standing Committee, Safer Streets Coalition (UK) 2006.
  2. ↑ «CEMT». Besøkt 20. mai 2025.
  3. ↑ «ETRA apologises for "incorrect" motorist liability press release». bikebiz.co.uk. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 20. juni 2025.
  4. ↑ «Wayback Machine» (PDF). Arkivert (PDF) fra originalen 10. juli 2007. Besøkt 20. mai 2025.
  5. ↑ Vienna Convention on Road Traffic
  6. ↑ «Road Safety Bill: Commons Committee Briefing (March 2006)». Arkivert fra originalen 14. april 2016.
  7. ↑ German Traffic Signs & Signals Arkivert 29. juni 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-06-29 hos Wayback Machine Brian's Guide to Getting Around Germany (accessed 7 June 2007)
  8. ↑ «Wayback Machine» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2008. Besøkt 20. mai 2025.
  9. ↑ Pedestrian Facilities at Traffic Signal Installations: Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-09-24 hos Wayback Machine Design Manual for Roads and Bridges, Volume 8 Section 1 Part 1 – TA 15/81, UK DfT, 1981
  10. ↑ General Principles of Control by Traffic Signals Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-09-24 hos Wayback Machine Design Manual for Roads and Bridges, Volume 8 Section 1 – TA16/81, UK DfT, 1981
  11. ↑ Left Turn Lanes Cambridge Cycling Campaign, Document No. N9814 19 July 1989
  12. ↑ The scandal of Maréchaux, Opinion of bicyclists' organisations concerning the special corridor for the PC1 bus, Mouvement pour la défense de la bicyclette et al., October 1999 (accessed 8 March 2007)
  13. ↑ «Trafikkregler for syklister». Statens vegvesen. Besøkt 20. juni 2025.
  14. ↑ Gesamte Rechtsvorschrift für Straßenverkehrsordnung 1960 Fassung vom 29. Oktober 2014 (Conceise Austrian traffic law of 1960, actually revised edition of 2014, in German)
  15. 1 2 «Fietsers en Bromfietsers». Arkivert fra originalen 28. november 2014. Besøkt 30. juni 2015.
  16. 1 2 «Article 9. Place des conducteurs sur la voie publique». Arkivert fra originalen 16. mai 2022. Besøkt 20. juni 2025.
  17. ↑ Thunder Bay (Ontario): Informations for motorists and cyclists on shared lanes and bike lanes Arkivert 2016-11-04 hos Wayback Machine
  18. ↑ SAAQ. «Cycling: What the Law Says». Besøkt 8. mai 2019.
  19. ↑ Government of Ontario, Ministry of Transportation. «Bicycle Safety». Besøkt 8. mai 2019.
  20. ↑ «Zákon o silničním provozu (The Czech road traffic law – in Chech language)». Arkivert fra originalen 1. august 2015. Besøkt 30. juni 2015.
  21. ↑ In Légifrance: Code de la route parties législative et réglementaire
  22. ↑ 2013 version of German traffic law (in German)
  23. ↑ Allgemeine Verwaltungsvorschrift zur Straßenverkehrs-Ordnung (VwV-StVO) (General administrative rule for the application of the traffic law – in German)
  24. ↑ Landkreis Grafschaft Bentheim, Kompetenzzentrum Radverkehr Arkivert 15. februar 2015 hos Wayback Machine. Arkivert 2015-02-15 hos Wayback Machine und VIA Köln Arkivert 31. mars 2016 hos Wayback Machine.: Die neuen ERA (Empfehlungen für Radverkehrsanlagen) – Radverkehrsführung auf der Strecke und im Verkehrsknoten (PDF) Arkivert 31. mars 2016 hos Wayback Machine. Arkivert 2016-03-31 hos Wayback Machine, poster 11 – Fahrbahnführung
  25. 1 2 «Archived copy» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. november 2013. Besøkt 30. juni 2015.
  26. ↑ Dutch RVV, §1 – alphabetical list of terms
  27. ↑ Fietsersbond: Wat is een fietspad en wat is een fietsstrook? (What's a cycletrack and what's a cycle lane – in Dutch)
  28. ↑ «Łódź:Pas ruchu czy droga dla rowerów?». Arkivert fra originalen 28. mars 2014. Besøkt 30. juni 2015.
  29. ↑ Sejmu RP: Prawo o ruchu drogowym
  30. ↑ «Tiefbauamt des Kantons Bern: Auszüge zu Verhaltens- und Verkehrsregeln sowie Markierungs- und Signalisationsvorschriften (Swiss traffic rules – excerpt for cyclists, edited by the road department of the [[Canton of Bern]] (in German)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 30. juni 2015.
  31. ↑ The Highway Code, 59–82: Rules for cyclists
  32. ↑ www.gov.uk: Department for Transport: Know Your TRAFFIC SIGNS Official Edition
  33. ↑ Cambridge Cycling Campaign:Cycle lanes
  34. ↑ U.S. Department of Transportation, Federal Highway Administration: Manual on Uniform Traffic Control Devices (MUTCD), 2009 Edition: Chapter 9C. Markings
  35. ↑ Bicycle Facilities and the Manual on Uniform Traffic Control Devices: Dashed Bicycle Lanes
  36. ↑ «Dutch Cyclists Have Had It With Motorized Scooters Invading Bike Lanes - Fast Company».
  37. ↑ Dutch, Bicycle (22. februar 2013). «The Moped Menace in the Netherlands». BICYCLE DUTCH (på engelsk). Besøkt 20. juni 2025.
  38. ↑ The Highway Code, 59–82: Rules for cyclists
  39. ↑ www.gov.uk: Department for Transport: Know Your TRAFFIC SIGNS Official Edition
  40. ↑ Dutch RVV, §1 – alphabetical list of terms
  41. ↑ Fietsersbond: Wat is een fietspad en wat is een fietsstrook?
  42. ↑ Légifrance (see fr.wiki): Code de la route parties législative et réglementaire
  43. ↑ http://www.codes-et-lois.fr/code-de-la-route/toc Code de la route
  44. ↑ http://www.code-route.org Arkivert 2018-07-27 hos Wayback Machine Liste et chronologie des éléments de signalisation routière en France
  45. ↑ «Br-Drs. 374/97». Arkivert fra originalen 6. mai 2021. Besøkt 20. juni 2025.
  46. ↑ «Allgemeine Verwaltungsvorschrift zur Straßenverkehrs-Ordnung (VWV-StVO)».
  47. ↑ https://www.gesetze-im-internet.de/stvo_2013/index.html German Straßenverkehrsordnung (traffic law)
  48. ↑ German Verwaltungsvorschriften (rules for administrative application) concerning the traffic law
  49. ↑ TAZ vom 21. Februar 2012: Das Verkehrsressort verringert sukzessive die Zahl benutzungspflichtiger Radwege.
  50. ↑ «Nachrichten aus Hamburg». Arkivert fra originalen 10. juli 2015. Besøkt 20. juni 2025.
  51. ↑ Sejmu RP: Prawo o ruchu drogowym
  52. ↑ «Tiefbauamt des Kantons Bern: Auszüge zu Verhaltens- und Verkehrsregeln sowie Markierungs- und Signalisationsvorschriften» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 23. september 2015. Besøkt 30. juni 2015.
  53. ↑ Austrian traffic law, continuously actualized web presentation
  54. ↑ «citing UK transport secretary Norman Baker in December 2010». Bikehub.co.uk. Arkivert fra originalen 17. januar 2012. Besøkt 6. juni 2012.
  55. ↑ «- Sykkelen må prioriteres foran bilen». www.aftenbladet.no. 15. september 2011. Besøkt 20. juni 2025.
  56. ↑ Mionske, Bob, Bicycling & the Law 345 (VeloPress 2007)

Eksterne lenker