Mobilitetspyramiden

Grønt transporthierarki
Gange
Sykling
Kollektiv
Lastebil og nyttekjøretøy
Drosje
Bil med flere passasjerer
Bil og andre kjøretøy med kun sjåfør

Mobilitetspyramiden, også kalt omvendt transportpyramide eller omvendt trafikkpyramide, eller , er et prinsipp for bærekraftig transport som prioriterer transportformer som fremmer helse, det sosiale og viktige samfunnsfunksjoner i et hierarki. Det brukes av forkjempere for trafikksikkerhet over hele verden og i retningslinjer for trafikkdesign.

I 2020 undersøkte myndighetene i Storbritannia å legge inn bestemmelser om et slikt trafikanthierarki i trafikkforskriftene hvor fotgjengere prioriteres. Den omvendte trafikkpyramiden er sentral i australsk transportplanlegging.

Historie

Konseptet ble først utarbeidet i 1992 for canadiske Ottawalk og Transportation Working Committee for Ottawa-Carleton Round-table on the Environment, og sa bare "Gå, sykle, ta buss, kjøre lastebil, bil".

I 1994 publiserte Chris Bradshaw artikkelen The Green Transportation Hierarchy: A Guide for Personal & Public Decision-Making, og den ble oppdatert i 2004.[trenger referanse] Bradshaw var del av en gruppe for fotgjengere i USA, og i hierarkiet foreslo han å rangere passasjertransport basert på miljøutslipp. Rangeringen var: Gange, sykling, offentlig transport, bildeling og til slutt privat bil.

Faktorer

  1. Modalitet (transportmiddel)
  2. Energikilde (egen kropp, elektrisk, petroleum, energimiks)
  3. Turlengde (personkilometer, kjøretøykilometer)
  4. Turhastighet
  5. Kjøretøystørrelse (hvor stor plass kjøretøyet krever)
  6. Kabinfaktor (plassutnyttelse i kjøretøyet)
  7. Tursegment
  8. Turformål
  9. Reisende

Adopsjon

Hierarkiet har blitt rettet både mot individer og deres livsstilsvalg, og mot offentlige myndigheter for å styre ressurser, utvikling og sanksjoner. Bradshaw har beskrevet hierarkiet som logisk, og at effekten av å bruke det vil være radikal.

Modellen avviser konseptet om det balanserte transportsystemet hvor brukere antas å stå fritt til å velge mellom mange forskjellige, men likevel "like gode" transportmidler. Argumentasjonen for dette er at valg av transportmidler som generelt ansees som rangert lavt (gange, sykling, offentlig transport) ansees å generelt ha stor innvirkning på andre valg.

Se også

Referanser

  1. ↑ «Nesodden kommune - Strategi for sykkel og gange 2020-2030» (PDF). «Grønn mobilitet skal være et fokusområde i alle reguleringsplaner • Den omvendte transportpyramiden skal legges til grunn for prioriteringer i arealplanlegging og utbygging.»
  2. ↑ «Oslo kommune - Byvekstavtale - NVTF 29.11.2018» (PDF). «Illustrasjon side 9: Den omvendte trafikkpyramiden Gående skal først: • Oslo har 670 000 innbyggere • I 2040 kan Oslo ha mer enn 900 000 innbyggere • Byveksten gir et økende press på infrastrukturen. • Trykket på kollektivtrafikken kan lettes ved at flere går eller sykler på de korte reisene • Biltrafikken må reduseres til fordel for gange, sykkel og kollektiv.»
  3. ↑ «Practices and policies of green urban transport in China» (PDF).
  4. ↑ «Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe /». Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 12. april 2021.
  5. ↑ Fischer, Edward L; International Scanning Study Team (U.S.), FHWA International Technology Scanning Program; United States; Federal Highway Administration; Office of International Programs; American Association of State Highway and Transportation Officials; American Trade Initiatives, Inc (2010). Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe (PDF) (på English). Washington, DC: Office of International Programs, U.S. Federal Highway Administration. OCLC 537680874. Arkivert fra originalen 6. november 2021. Besøkt 6. november 2021.
  6. ↑ Zhenqi, Chen; Weichi, Lu (2016-11-09), «Toward a Green Transport System: A Review of Non-technical Methodologies for Developing Cities», Advances in Intelligent Systems and Computing (Cham: Springer International Publishing): ss. 509–520, DOI:10.1007/978-3-319-38789-5_59, ISBN 978-3-319-38787-1, http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-38789-5_59, besøkt 2023-12-05
  7. ↑ «What do Highway Code proposals mean for pedestrians and cyclists?». the Guardian (på engelsk). 28. juli 2020. Besøkt 12. april 2021.
  8. ↑ «2. Key characteristics of active travel». Arkivert fra originalen 17. mars 2021. Besøkt 12. april 2021.
  9. ↑ «The Valuing of Trips - Transportation - Sierra Club». Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.
  10. ↑ Yang, Jiawen; Alterman, Rachelle; Li, Bin (2020). «References». Value Capture Beyond Public Land Leasing. Lincoln Institute of Land Policy: 45–49.
  11. ↑ see a separate paper by the author, ‘Using Our Feet to Reduce Our Footprint: The Importance of Scale in Life’ (1997) for the ‘NRFUT’ system of comparing the ‘footprint’ of different trips.