| Sveitserost | |||
|---|---|---|---|
| Opprinnelse | USA | ||
Sveitserost er en betegnelse på halvfaste hvitoster av emmentaltype. Til denne gruppen regnes blant annet Jarlsberg, Grevé, Maasdam, Leerdammer og Svenbo, i tillegg til emmentaler. I Norge brukes betegnelsen også som navn på en egen norsk variant av denne ostetypen, utviklet etter forbilde av emmentaler. Betegnelsen brukes ikke i Sveits, men er vanlig i andre land.
Sveitserost har vanligvis en mild, lett søtlig og nøtteaktig smak. De karakteristiske hullene dannes ved hjelp av propionsyrebakterier, som produserer karbondioksid under modningen.
Produksjonen av sveitserost i Norge startet rundt 1815. Sveitsiske ystere brakte med seg kunnskap om produksjon av faste, modnede oster av emmentaltype, og dette ga opphav til betegnelsen sveitserost.
Yrkesbetegnelsen sveitser ble også brukt om fjøsrøktere. Betegnelsen utviklet seg senere til sveiser. Bakgrunnen var at sveitsiske fagfolk ble hentet til Norge på 1800-tallet for å lære bort fjøsstell, melkebehandling og ysting.
I Norge har oster av sveitsertypen vært ystet siden begynnelsen av 1800-tallet, etter at sveitsiske ystere brakte med seg kunnskap om produksjon av oster av emmentaltype. Senere har det blitt utviklet flere norske oster innen denne gruppen, blant annet Jarlsberg og Sveitser.
Utdypende artikkel: Emmentaler
Emmentaler er den opprinnelige sveitsiske ostetypen som sveitserost bygger på. Sveitserost er dermed ikke navnet på én bestemt ost, men på en gruppe oster av emmentaltype.
Produksjonsmåte, råvarer, modning og smak kan variere mellom de ulike sveitserostene. Den sveitsiske Emmentaler AOP fremstilles etter egne regler og har beskyttet opprinnelsesbetegnelse i Sveits.