Ziti
| Ziti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Pastatyper | ||
Ziti er en type lang, hul italiensk pasta med glatt overflate og rette ender, særlig knyttet til Sør-Italia. Pastarørene selges tradisjonelt lange, men brytes ofte i kortere stykker før koking.
Navn og historie
Navnet ziti er knyttet til de søritalienske ordene zito og zita, som blant annet har vært brukt om en ung ugift person eller en forlovet. Treccani oppgir også zita som navn på en grov, hul makaronitype og knytter betegnelsen til zita i betydningen «jente» eller «ugift kvinne».
Forbindelsen med bryllup gjenspeiles i betegnelsen maccheroni di zita, og ziti har tradisjonelt vært brukt ved bryllup og andre festmåltider i deler av Sør-Italia.
Form og varianter
Ziti er lange, smale pastarør av durumhvete og vann. De har vanligvis glatt overflate og ender som er skåret rett av, i motsetning til penne, som normalt har skrå ender.
Selv om ziti fremstilles som lang pasta, blir rørene i søritaliensk mattradisjon ofte brukket i flere kortere stykker før de kokes. Ferdig oppskåret ziti selges også som korte pastarør.
Zitoni er en større variant, mens ziti rigati eller zitoni rigati har riflet overflate. Mezzi ziti betegner kortere former av samme type.
Bruk
Ziti brukes særlig med kraftige kjøttsauser og ragù, og formen egner seg også til ovnsbakte pastaretter. I det napolitanske kjøkkenet serveres ziti blant annet med ragù alla genovese, en langsomt kokt kjøtt- og løksaus.
Lange ziti legges i en gryte.
Oppskåret ziti.
Zitoni.
Ziti, fusilli avellinesi og rigatoni.
.jpg)
I italiensk-amerikansk mat er baked ziti en kjent ovnsrett der korte ziti blandes med tomatsaus eller ragù og ost og gratineres. Retten er beslektet med italiensk pasta al forno, men den amerikanske formen er en egen italiensk-amerikansk tradisjon.
Forholdet til andre pastatyper
Ziti ligner bucatini ved at begge er lange og hule, men ziti er betydelig bredere. Den ligner også rigatoni og penne, men tradisjonell ziti er lengre og glatt og har rette ender. Rigatoni er kortere og vanligvis riflet, mens penne kjennetegnes av de skrå endene.
Referanser
- ↑ «Zito». Treccani (på italiensk). Istituto dell'Enciclopedia Italiana. Besøkt 21. oktober 2026.
- ↑ «Zita». Treccani (på italiensk). Istituto dell'Enciclopedia Italiana. Besøkt 21. oktober 2026.
- ↑ Zanini De Vita 2009, s. 315–316.
- ↑ Zanini De Vita 2009, s. 315–316.
- 1 2 «It's Ziti Pasta Time, Buon Appetito». La Cucina Italiana (på engelsk). Besøkt 21. oktober 2026.
- ↑ Zanini De Vita 2009, s. 315–316.
Litteratur
- Oretta Zanini De Vita (2009). Encyclopedia of Pasta (på engelsk). University of California Press. ISBN 978-0-520-94471-8.
