Lasagne
| Lasagne | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Type | Matrett | ||
| Opprinnelse | Italia | ||
Lasagne er en type pasta i form av brede, flate plater. Navnet brukes også om retter der platene legges lagvis med saus eller annet fyll og stekes i ovn. Den mest kjente varianten er lasagne al forno, og særlig lasagne alla bolognese, med ragù, béchamelsaus og ost.
Navn og historie
På italiensk er lasagna entallsformen og lasagne flertallsformen. På norsk brukes lasagne både om pastatypen og matretten, og ordet bøyes som et vanlig hankjønnsord: en lasagne, flere lasagner. Uttalen kan være både «lasánj» og «lasánje».
Det italienske ordet lasagna går tilbake til latin lasania, av lasanum, som betegnet et kar eller kokekar, og har igjen bakgrunn i gresk λάσανον (lasanon). Ordet har også vært knyttet til gresk laganon, betegnelsen på en flat deig, men forbindelsen mellom antikke lagana og moderne lasagne er ikke entydig.
Lasagne er sikkert dokumentert i Italia i middelalderen. En tekst fra Bologna fra 1282 omtaler lasagne, og kronikøren Salimbene de Adam skrev i 1284 om lasagne servert med ost. Middelalderens lasagne bestod gjerne av deig av mel og vann som ble skåret i brede biter, kokt og servert med blant annet ost. Egg ble etter hvert vanligere i deigen i renessansen.
Ovnsbakte retter med lag av lasagne og fyll har også lange tradisjoner, men den moderne lasagnen med ragù, béchamelsaus og tomat er langt yngre enn selve pastaformen.
Form og varianter
Lasagne består vanligvis av brede, flate pastaplater. I deler av Italia lages den tradisjonelt som fersk eggpasta, mens industrielt fremstilt tørket lasagne vanligvis lages av durumhvete.
Form og navn varierer regionalt. Lasagnoni betegner større lasagneformer, mens lasagnette er smalere. I Veneto brukes blant annet navnene bardele og lasagnoni om lasagneplater. Det finnes også former med bølgete eller krusete kanter.
Lasagne som rett
Ved tilberedning av lasagne al forno legges pastaplater og fyll lagvis i en ildfast form før retten stekes i ovn. Fyllet varierer betydelig mellom regioner og oppskrifter.
Den internasjonalt mest kjente varianten er lasagne alla bolognese fra Emilia-Romagna. Den lages tradisjonelt med grønne lasagneplater tilsatt spinat, ragù alla bolognese, béchamelsaus og Parmigiano Reggiano. En tilsvarende norsk tilberedning består vanligvis av lasagneplater lagt lagvis med kjøttsaus og hvit eller ostebasert saus, toppet med revet ost og stekt i ovn.
Det finnes en rekke regionale varianter i Italia. I Napoli kan lasagne blant annet inneholde ragù, ricotta, mozzarella, små kjøttboller og hardkokte egg, mens andre varianter bruker grønnsaker, pesto, sopp eller andre sauser. Lasagne kan derfor lages både med og uten kjøtt.
Referanser
- ↑ «lasagne». Bokmålsordboka. Språkrådet og Universitetet i Bergen. Besøkt 21. oktober 2026.
- 1 2 «Lasagna». Treccani (på italiensk). Istituto dell'Enciclopedia Italiana. Besøkt 21. oktober 2026.
- ↑ Luca Cesari (28. januar 2019). «Lasagne: origine e storia tra ricette e aneddoti». Gambero Rosso (på italiensk). Besøkt 21. oktober 2026.
- 1 2 Michela Becchi (15. august 2020). «Pasta fatta in casa con i consigli degli esperti: la ricetta delle lasagne». Gambero Rosso (på italiensk). Besøkt 21. oktober 2026.
- 1 2 Ruggero Larco. «Le lasagne attraverso i secoli» (PDF). Accademia Italiana della Cucina (på italiensk). Besøkt 21. oktober 2026.
- ↑ Zanini De Vita 2009, s. 148–150.
- ↑ «Lasagne». MatPrat. Besøkt 21. oktober 2026.
Litteratur
- Oretta Zanini De Vita (2009). Encyclopedia of Pasta (på engelsk). University of California Press. ISBN 978-0-520-94471-8.
Eksterne lenker
- (en) Lasagne (layered dish) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
